OPTIMIST: Anne-Sofie Risåsen i Cognizant ser positivt på fremtiden. (Foto: Cognizant.
OPTIMIST: Anne-Sofie Risåsen i Cognizant ser positivt på fremtiden. (Foto: Cognizant.

Kaster seg inn i debatten om AI og arbeidsplasser

Anne-Sofie Risåsen i Cognizant mener det er tull at jobber vil gå tapt på grunn av AI – tvert i mot. 

Publisert Sist oppdatert

Så sent som i forrige uke snudde IBM-topp 180 grader og sa at det vil bli bedre produktivitet og flere jobber på grunn av AI. Nå kommer Nordensjef i Cognizant på banen.

Truer sysselsettingen

Anne-Sofie Risåsen i Cognizant mener veldig mange jobber vil endre seg – og det vil bli skapt mange nye. Lenge har automatisering vært en trussel mot sysselsetting, og for eksempel butikkansatte har sett inntoget av selvbetjening i butikken. Også de kreative yrkene er under press med inntoget av bildegeneratorer og ChatGPT. 

I forrige uke lanserte Horde en app som skal hjelpe forbrukere med boliglån som har ChatGPT i bunn. Det er tilsynelatende lite som ikke kan gjøres ved hjelp av den nye teknologien. Er det farlig?

– Jeg ser absolutt ikke dette som truende, sier Anne-Sofie Risåsen om utviklingen.

Trenger mennesker

– Problemet er nettopp at vi ikke finner nok mennesker. Vi trenger flere nyutdannede også i Norge, mange flere enn det utdanningsinstitusjonene våre kan levere. Men samtidig er det klart at arbeidsoppgavene for alle høyt utdannede personer kommer til å endre seg, og jakten etter kunnskap vil endre seg, fortsetter Risåsen. 

Hva er begrensningen for et menneske nå? spør hun retorisk.

Hvis vi kan samle alle slags data kan vi trekke mange konklusjoner og begynne å forutsi flere ting. Det vil være den største diskusjonen fremover. Vil vi det?

– Det er vår intellektuelle kapasitet. Den begrensningen vil nå i stor grad forsvinne. Takket være generativ KI får du tilgang til et kollektivt intellekt som er mye større, forklarer Risåsen.

Oppgaver som er faste, enkle og regelstyrte kan ordnes med automatisering. Dermed mener Risåsen at flere vil jobbe med kreative oppgaver som styrker innovasjon og verdiskapning. Så var det å styre AI-en, da. 

Hva vil vi vite?

Det er også viktig at virksomheter som tar i bruk AI har ansatte som forstår reguleringene som blir skapt. 

Risåsen trekker frem eksempelet med å bruke kunstig intelligens for å forutse sykefravær, for derved å kunne planlegge mer langsiktig og forutsigbart for bruk av vikarer.

Men en slik løsning må ikke misbrukes. Å identifisere personene bak de anonymiserte dataene, vil kunne medføre klare brudd på personvernregler og gi uønskede konsekvenser for enkeltmennesker.

– Vi må alltid ha øye for våre etiske standarder, presiserer Risåsen – og legger til:

– Hvis vi kan samle alle slags data kan vi trekke mange konklusjoner og begynne å forutsi flere ting. Det vil være den største diskusjonen fremover. Vil vi det? Vil du for eksempel vite at du vil få kreft innen fem år?