Ekspertutvalg: For stort gap mellom behovet og realiteten

Ekspertgruppen for digital læringsanalyse kunne tirsdag denne uken legge frem sine forslag til regjeringen.

Gruppen har sett på hvordan lærere, skoler, fagskoler og universitets- og høyskolesektoren kan bruke digitale spor for å vurdere og justere læringsprosessen hos sine elever og studenter.

– Læresteder samler enorme mengder data om norske elever og studenter som følge av den omfattende digitaliseringen, data som veldig ofte ikke blir brukt til noe, sier Marte Blikstad-Balas, i en pressemelding fra UiO. Blikstad-Balas jobber til daglig ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitet. Hun har ledet regjeringens ekspertgruppe for digital læringsanalyse.

Stort kompetansegap

Ekspertutvalget kom med fire råd til regjeringen om hvordan de kan sørge for forsvarlig læringsanalyse framover. Endring av opplæringsloven er blant forslagene.

– Mye teknologi brukes i grunnskole og høyere utdanning som åpner for læringsanalyse. Datafangsten har aldri vært større enn i dag, men faktisk systematisk bruk av data for å forbedre læring ser vi mindre av, sier Blikstad-Balas.

Ekspertgruppen ser et stort gap mellom den kompetansen sektoren trenger for å kunne lykkes med læringsanalyse, og hva som er realitetene.

– I dag er det ildsjeler som driver utviklingen, og de er ikke jevnt fordelt. Satt på spissen, kan vi si at det er spesielt interesserte matematikklærere på barnetrinnet som driver systematisk med digital læringsanalyse i dag, sier hun.

Professoren understreker at det er lærerens samspill med dataene og eleven som betyr noe.

Uheldig skjevhet

Ifølge Blikstad-Balas har også leverandørene av læringsressurser har et ansvar for å sette lærere i stand til å omsette elevdata til læringsanalyse. Området er i dag markedsdrevet og verktøyene få.

– Det er læremiddelleverandørene, altså de store forlagene, som har hovedandelen av skolemarkedet, dermed blir det de store fagene som «vinner». Dette skaper en uheldig skeivhet. Hvem skal satse på å utvikle nyskapende teknologi for kroppsøving og kunst og håndverk? Hvem skal sørge for programmer på samisk og nynorsk? spør Blikstad-Balas.

Hun mener at det beste er om hver enkelt lærer får reell tilgang på alle programmer og læringsressurser, kombinert med mer transparens om hvert enkelt verktøy, slik at de selv kan velge ressursene de mener undervisningen deres er best tjent med.

– Vil staten ha digital læringsanalyse i alle fag, må den sørge for støtteordninger for det. Potensialet for bruk av digital læringsanalyse er stort i alle fag, men enn så lenge har vi ikke tilgjengelige programmer til å gjennomføre det, sier hun i meldingen.

Elevene føler seg overvåket

Grunnopplæringen omfatter i dag nesten 900.000 elever og lærlinger. I tillegg har vi nærmere 30.000 fagskolestudenter og mer enn 300.000 studenter i høyere utdanning. Ekspertgruppen har sørget for å også få en uttalelse fra disse under utredningen.

De er spesielt bekymret for at elever og studenter oppgir at læringsanalyse kan bidra til en opplevelse av å være under konstant overvåkning, og at de ikke har rom for å prøve og feile.

– Tidligere visste elevene når det var prøve, når de ble vurdert, mens nå vet de ikke helt hva som skjer med alle opplysningene om seg selv, forteller Blikstad-Balas, og fortsetter:

– Vissheten om at maskinen husker alle feilene de gjør, kan påvirke måten elevene løser oppgavene på. Om læreren står bak deg i klasserommet og ser deg løse en oppgave, og du gjør en helt idiotisk feil, ser hen likevel at du har tenkt riktig, og går ikke rundt og husker feilen etterpå. Men et dataprogram har ikke mulighet til den slags vurdering, den oppfatter bare rett og galt og bedømmer deretter – selv om du har tenkt riktig, men tastet feil, illustrerer Blikstad-Balas.

Hun forteller videre at elevene har utrykt et ønske om å få vite når datamaskinene sporer det de arbeider med.

– De ønsker seg også rom for å arbeide uten overvåkning og med mulighet til å prøve og feile uten at alle feilene lagres og er synlige for andre, sier hun.