ARENDALSUKA

ALLE MANN PÅ DEKK: Torgeir Waterhouse (til høyre) tok på Arendalsuka til orde for at personvern krever en tverrfaglig tilnærming. I samtale med Christoffer Daae-Qvale, fra Netcompany. (Foto: Netcompany)

Personvern-paradokset krever tverrfaglighet

Netcompany setter personvern på agendaen sammen med Torgeir Waterhouse, Amnesty og ungdomspartiene.

Publisert Sist oppdatert

Det er ingen tvil om at personvern og datainnsamling ikke bare er viktig, men veldig komplisert. Under Arendalsuka er det mange som skal debattere seg gjennom ulike personvern-problemstillinger, og mandagen startet friskt med Netcompanys bidrag til debatten.

Tverrfaglighet

Konferansier Christoffer Daae-Qvale, fra Netcompany, nevner at det er strenge krav til bruk av persondata i Norge, samtidig som man mangler den samme reguleringen internasjonalt når det gjelder for eksempel sosiale medier.

Samtalen åpnes med Torgeir Waterhouse, bransjeveteran og ekspert på digitalisering, med et spørsmål: hvordan er fremtidens it-sektor rustet for å gjøre dette riktig så man tar vare på innbyggere samtidig som man får de digitale løsningene vi trenger?

Jeg tenker næringen kan bidra med å hjelpe debatten bli mer opplyst. Det er en illusjon at vi har mer kontroll på data fordi de er i Norge. I en analog verden var det lettere å beskytte det som var nært.

Torgeir Waterhouse

– Da vil jeg starte med å si et premiss for å lykkes, som er at man må jobbe tverrfaglig, mener Waterhouse. Han nevner helsepersonell og teknologer, såvel som filosofi og idehistorie. Man trenger forståelsen for hvordan folk fungerer.

– Vi snakker om det som om alle land og mennesker er like, men det er vi jo ikke. Så det jaget etter «hva er svaret», det er ganske komplisert. Som mye annet i samfunnet blir dette kontinuerlige prosesser, mener Waterhouse.

Illusjon at vi har kontroll på data i Norge

Daae-Qvale nevner paradokset med at det sitter noen der ute som sitter på eierskap og data om deg og meg, som vi ikke kontrollerer hvordan brukes eller hvem som har tilgang til. Versus at vi på nasjonale løsninger har mye større kontroll. Han spør Waterhouse om hvordan næringen kan bidra.

– Jeg tenker næringen kan bidra med å hjelpe debatten bli mer opplyst. Det er en illusjon at vi har mer kontroll på data fordi de er i Norge. I en analog verden var det lettere å beskytte det som var nært, sier Waterhouse.

I samtalen har de to også snakket om redselen for å trå feil og hvordan det påvirker mulige nyvinninger teknologisk og i databruk. Waterhouse påpeker at GDPR ikke ble laget for å hindre databruk, men for å bruke data forsvarlig.

– Det er en kontinuerlig prosess og vi lærer mye. Samtidig som vi gjør mye så kommer vi til å riste på hodet over. Det må vi tørre å stå i, at dette er en lærende fase, oppfordrer han.

Vi har et fokus på overvåkningsgigantene. Vi kaller dem det fordi deres forretningsmodell, som hos Meta eller Google, er basert på en massiv innsamling av våre persondata.

Ingrid Stolpestad, Amnesty

EUs regelverk går i riktig retning

På sin side snakker Ingrid Stolpestad fra Amnesty om viktigheten av rett til privatliv og menenskerettigheter.

Ingrid Stolpestad fra Amnesty. (Foto: Netcompany)

– Vi har et fokus på overvåkningsgigantene. Vi kaller dem det fordi deres forretningsmodell, som hos Meta eller Google, er basert på en massiv innsamling av våre persondata, i seg selv et brudd på retten til privatliv, sier Stolpestad.

Hun trekker også frem Digital Services Act, et nytt regelverk fra EU som trår i kraft snart. DSA krever mer åpenhet fra tech-gigantene, de må gjøre grundige risikoanalyser, og de må gi tilgang til forskere som vil vite mer om plattformene. Det vil også forby overvåkningsbasert markedsføring mot mindrårige.

– Innenfor det så er det ganske mye norske myndigheter kan ta tak i og gå videre med, mener hun.

Vi vet ikke hva vi takker ja til

Ungdomspartiene får også sjansen til å bryne seg på personvernproblematikk, og representanter fra AUF, FPU, Unge Venstre og Unge Høyre snakker engasjert. De er innom mulighetene for bedre opplæring av enkeltindivider, mer forståelige personvernerklæringer, tydeligere retningslinjer for store selskap og mer involvering fra staten.

– Jeg vet ikke hvilke selskaper som vet hvor jeg har vært til enhver tid. Hadde vi visst at dette skulle skje for 20 år siden, ville vi sagt det vil vi ikke være med på. I hendene på feil folk så kan informasjonen misbrukes, sier Gaute Skjervø som er nestleder i AUF.

Simen Velle, leder i PFU, påpeker hvor lite vi vet om hva vi takker ja til på nett.

– Det er ingen som ville gått inn på et advokatkontor og fått et dokument med 1500 sider i fanget og så akseptert at noen sa «signer her», uten at de leser det. Men det er det man gjør på internett, mener han.

Ane Breivik, som er leder i Unge Venstre påpeker at det blir stadig mer bruk av biometriske data uten at vi vet hvor dette vil ta veien hen.

Kanskje er det en mulighet til å komme på forskudd, der mange nå er på etterskudd med datainnsamling og personvern. Alt i alt var dette panelet en reflektert og til tider opphiset start på en uke som lover mye spennende innhold på tech- og digitaliseringsfronten.