INFRASTRUKTUR: Det kommer ny generasjon digital infrastruktur fra EU. Hvis vi ikke bruker den proaktivt til egen innovasjon, gjør vi lite annet enn å implementere andres løsninger. (Foto: Istock)

Trenger vi en teknologidrevet stat eller et innovativt samfunn?

Digitaliseringen av Norge kan lett bli en ren teknologidebatt. Men det er det innovative samarbeidet på tvers av forvaltning og samfunn, som driver utviklingen fremover.

Publisert Sist oppdatert

I siste nummer av Stat&Styring tas det til orde for en KI-drevet stat og at etatene bør pålegges, gjennom tildelingsbrev og styringsdialog, å utforske KIs muligheter.

Årets NOKIOS-konferanse tok en helt annen tilnærming. Klarer vi å utvikle og forvalte digitale løsninger slik at vi gjør oss uavhengig av teknologi vi ikke kan kontrollere? Hvordan finne balansen mellom teknologisk innovasjon som KI, og innovative nye løsninger basert på aktørsamarbeid? Igjen var den årlige Nokios-konferansen en smeltedigel for interessante faglige foredrag og reflekterte samtaler i korridorene – og andre steder.

Infrastruktur som innovasjonsdriver

Internasjonalt utvikles det infrastrukturer som driver den globale økonomien. KI er en slik infrastruktur på linje med vannkraft og telenett. Norges velstand er bygget på utnyttelsen av slike infrastrukturer. Vannkraften gjorde oss i sin tid til verdensledende både innen trelast og aluminium.

Digital infrastruktur er ikke annerledes. Den gir grunnlag for ny verdiskapning. Men da må infrastrukturen reguleres slik vannkraft og mobilnett, ble. Målet må være at en ikke bindes opp til de store tech-selskapenes forretningsmodeller.

Men hvordan regulere?

KOMMENTATOR: Arild Haraldsen er kommentator i Computerworld. (Foto: Anders Løvøy)

I sitt foredrag på Nokios pekte Ingunn Aukrust Rones på at USA, EU og Kina har grunnleggende ulik tilnærming til regulering av de internasjonale infrastrukturene. Mens EU tilnærming har som mål å sikre rettigheter og verdier for et sunt demokratisk samfunn, er USAs regulering mer innrettet mot en markedsdrevet innovasjon.

Men demper EU-modellen innovasjonstakten i samfunnet i motsetning til i USA?

Nei, ikke nødvendigvis, sa direktør Frode Danielsen i Digdir. Han pekte spesielt på arbeidet med «digital lommebok» som nå utvikles av EU. Denne infrastrukturen vil gi nye digitale løsninger, ikke bare ved å gi sikker personlig eID, men også som digitale bevis for førerkort, vitnemål, skatteattest eller vaksinepass. 

De fleste sektorer vil måtte ta i bruk denne infrastrukturen, også bankene, og de store tech-selskapene må forholde seg ti denne infrastrukturen.

Men vi må ha en fremoverlent holdning til denne type teknologi og regulering, sa han. Hvis en kun har fokus på utrulling av infrastrukturen, vil det ta flere år før nye, innovative tjenester ser dagens lys. Hans klare oppfordring var denne: Staten må sørge for at digital lommebok blir tilgjengelig og gratis, og at etater og bedrifter er proaktive for å utvikle tjenester på grunnlag av denne infrastrukturen før all regulering er på plass.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Samtidig må staten spille en mer aktiv rolle i å påvirke denne utviklingen innen EU. EU arbeider f.eks. nå med å lage et indre marked for deling av data. Det vil ha betydning for alt fra effektiv produksjon av varer og tjenester til å kunne forutse banksvindel og trafikk-køer, og vil også være helt avgjørende for utviklingen av KI.

Men hvordan innovere på en infrastruktur? Tre eksempler som ble presentert under Nokios 2023, kan gi noe av svaret.

Samfunnet som et økosystem

Felles for disse eksemplene er at de tenker helhetlig og bredt, tar høyde for at digitalisering på eget område vil ha effekter på andre sektorer, og springer ut av innovasjonssamarbeid med aktører utenfor egen sektor.

Digital selskapsetablering

Velferdsmodellen vår er helt avhengig av de verdiene som skapes i næringslivet. Over 90% av næringslivet består av små og mellomstore bedrifter. De er nøkkelen til den verdiskapning som er nødvendig for å sikre velferdsstaten. Da trengs det 77 460 nye bedrifter frem til 2040, ifølge tall fra DnB

Hva kan staten gjøre med det? En kan begynne med å gjøre det langt enklere å starte en bedrift.

I dag har er det et komplisert skjemavelde som skal utfylles i en fragmentert og dårlig samordnet prosess. Det kan ta opp imot 30 dager å få registrert en ny bedrift. Målet med den løsningen som nå lanseres, er å få redusert dette til 24 timer.

Løsningen har flere konsekvenser enn kun å effektivisere en tungvint prosess:

  • Det vil gjøre det tryggere å handle og samarbeide med andre bedrifter på tvers av landegrenser
  • Det er en spinn-off-effekt av infrastruktur på tvers av sektorer og løsninger
  • Løsningen er et helhetlig økosystem hvor standarder, data i registre og plattformer, er integrert i en helhet
  • Den springer ut av et åpent innovasjons- og aktørsamarbeid mellom staten, bankene og ny-etablerte selskaper
  • Staten inntar rollen som innovatør – og ikke bare kontrollør - overfor næringslivet

Eierskapsinformasjon i aksjeboken

I 2016 startet Brønnøysundregistrene (BR) et innovasjonsprosjekt kalt BRØK (Brønnøysundregistrenes økosystem). Det går ut på å etablere en løsning som gjør alle aksjetransaksjoner søkbare i sanntid. Dette vil i første omgang kun omfatte unoterte (ikke børsnoterte) aksjer. Målet er å etablere åpenhet og sporbarhet om aksjekjøp og -salg.

Prosjektet sprang ut av et krav som Stortinget satte til regjeringen i 2014 om større innsyn i hvem som eide hva av aksjer – et krav som regjeringen aldri innfridde.

Løsningen er utviklet i samarbeid med leverandørene av fagsystemene slik at data blir hentet direkte fra der dataene oppstår. Teknologien som «ligger under panseret» er blokk-kjede for å sikre historikk og sporbarhet.

I likhet med Digital selskapsetablering er dette i utgangspunktet en digital løsning som effektiviserer transaksjoner. Men effektene er større enn som så:

  • Det endrer en gammelmodig tankegang om at aksjeeierboken skal være manuell (på papir) og ligge på selskapet «hovedkontor» - hvor nå enn det måtte være
  • Den bidrar til å øke på tilliten i en sektor som til nå har vært preget av manglende åpenhet, som av mange anses som et samfunnsproblem
  • Ved å kunne søke på tvers og i sanntid, sikrer en interessene til både aksjeeierne, fremtidige investorer, og myndighetene
  • Løsningen har stor betydning både for små og mellomstore bedrifter, men ikke minst for kommunene hvor det kan være konfliktinteresser når investeringer eller innkjøp foretas. Det vil styrke lokaldemokratiet
  • Ved å kunne følge endringer i eierforhold, historikk og når bestemte investorer gjør kjøp eller salg, vil medienes mulighet til å avdekke kritikkverdige forhold, øke. Det vil styrke tilliten til demokratiet

Løsningen er ikke klar ennå. Det forutsetter noen politiske beslutninger og at noen lovhjemler må vedtas, som at alle norske aksjeselskap pålegges å gi fra seg slik informasjon til godkjente fagsystemer som er koblet opp mot en nasjonal publiseringsløsning.

Lillestrøms teknologi-løft

Helsetjenesten er i krise, en krise som en ikke kan kjøpe seg ut av. Lillestrøm kommune møter denne utfordringen ved å tenke helhetlig på problemet og radikalt nytt på løsningen.

  • Helsepersonell kan ikke dekke alle oppgavene alene. Skille mellom helsetjenesten og samfunnet er ikke lenger mulig
    • Løsningen skal basere seg på et økosystem hvor teknologier og løsninger fra ulike leverandører kan koble seg på. Økosystemet skal samle data fra mange ulike kilder: værdata, fra innbyggere, fra strømselskaper
  • Hendelsesbaserte tjenester som reduserer behovet for faste tilsyn
  • Varslingskjeder på tvers slik at ansatte blir brukt der behovet er uavhengig av organisatorisk tilhørighet
  • Flåtestyring av kompetanse i sanntid for å vite hvor en har tilgjengelig kompetanse
  • Aktørsamarbeid med private aktører som Nyby for oppgave- og -ressursdeling mellom kommune og samfunn

En KI-drevet stat?

KI må reguleres i likhet med andre infrastrukturer slik EU nå gjør. Drivkraften må imidlertid ikke bli teknologien i seg selv. Drivkraften er det innovative samarbeidet på tvers av forvaltning og samfunn, som er driveren.

Offentlig – privat innovasjon er den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer. sier Forskningsrådet. Men det finnes få arenaer for erfaringsoverføring til de som ikke deltar i prosjektene. Unntaket er NOKIOS.