Derfor bør Helseplattformen avvikles

Debatten rundt HP raser på ny. Miljøpartiet de grønne (MDG) har foreslått å skrote hele plattformen.

Tilhengerne av HP tar til motmæle. HP er ikke feilfri, men det er den eneste løsningen i dag som faktisk visker ut grensen mellom sykehus og kommune til beste for pasienten, sier styret i HP. Nå er tiden inne for at resten av regionen blir med på laget, sier de.

De viser til at Vista Analyse kan dokumentere at sanntids tilgang på oppdatert informasjon, har bidratt til å redusere antall reinnleggelser. Det medfører at kommunene kan planlegge for mottak av utskrivningsklare pasienter på en helt annen måte enn i andre systemer.

Dette er imidlertid den eneste dokumenterte gevinsten en kan vise til i samhandlingen mellom sykehus og den kommunale helsetjeneste. Vista Analyse peker også på at HP har hatt negativ påvirkning på effektiviteten til helsepersonell, særlig på sykehus. Det nevnes eksplisitt at HPs manglende integrasjon med legemiddelmodulen reduserer pasientsikkerheten og fører til negativ utvikling på oppfølgingen av pakkeforløp for kreftpasienter.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

LES OGSÅ:

• 

  Mistral lar virksomheter lage egne KI-modeller

• 

  Saksøker KI-selskap for bruk av tekster av Rolling Stones

• 

  Bruker Nvidia til sikring av KI-fabrikker

• 

  Europeisk skyallianse vil utfordre hyperskalerne

• 

  Experis-sjefen går av etter sammenslåing

• 

  Nytt partnerskap ga Cyviz-kontrakt

• 

  Hvordan KI endrer tankene dine

Fastlegene i Midt-Norge har ikke sluttet seg til systemet, i likhet med halvparten (34) av kommunene. HP har derfor ikke kunnet dokumentere noen samfunnsøkonomisk gevinst.

Finnes det alternativer til HP?

Tilhengerne hevder – helt korrekt - at HP er det eneste systemet som integrerer spesialisthelsetjenesten med den kommunale helsetjeneste. DIPS Arena, som er i bruk i sykehus i de tre andre regionale helseforetakene, er et rent sykehussystem, men som også samhandler med andre løsninger og de nasjonale fellesløsningene.

Vista Analyse påpeker at det er små eller ingen forskjeller mellom helseforetak som benytter DIPS Arena og HP, når det gjelder de nasjonale kvalitets- og samhandlingsindikatorer.

At HP derfor er det eneste alternativet som bidrar til bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, er en sannhet med betydelige modifikasjoner.

Det felles kommunale journalløftet

Det foregår nå en omfattende utskiftning av journalsystemer i hele kommune-Norge. Pr. i dag er 330 kommuner i gang med anskaffelser av nye pasientjournaler, herunder nesten alle de resterende kommunene i Midt-Norge som ikke har sluttet seg til HP. Det forventes at samtlige kommuner i Norge i løpet av noen få år vil ha inngått kontrakt med en annen leverandør enn HP.

Men dette er journalsystemer for den kommunale helsetjeneste, ikke sykehussystemer. Hvordan skal de dekke behovet for samhandling mellom sykehus og kommunene?

Det gjøres ved å adressere de to største svakhetene ved HP som Riksrevisjonen pekte på:

• Ingen enhetlig beskrivelse av pasientforløpet
• Lite intuitivt brukergrensesnitt

Dette er sentrale forhold og argumenter som har vært fraværende i debatten om HP – til nå.

Enhetlig beskrivelse av pasientforløpet

Målet med HP var at helsedata skulle deles på tvers av pasientforløp og ulike helseetater. Dette er helt avgjørende for at helsepersonell skal kunne understøtte pasientforløp i klinisk praksis, og er også hjemlet i Pasientjournalloven.

Riksrevisjonen peker i sin evaluering av HP at

• Kravene til hvordan løsningen skulle understøtte pasientforløp var ikke tydelig nok
• Kommunenes behov og arbeidsprosesser var ikke godt nok integrert

«HP har i liten grad bidratt til å understøtte helhetlige pasientforløp» og «manglende funksjonalitet og svakheter i arbeidsprosessene har svekket muligheten for sammenhengende pasientforløp på tvers av nivåene.»

Spørsmålet er derfor hvorfor dette ikke skjedde da det var det viktigste målet og salgsargumentet for HP?

HP på sin side sier det skyldes manglende endringsvilje på St. Olavs Hospital. Sykehuslegene ville ikke endre sine tradisjonelle arbeidsprosesser.

På den annen side peker sykehusene på at HP baserer seg på helt andre kliniske prosesser enn de som praktiseres i Norge. Systemet er modulært oppbygget med klare skiller mellom de enkelte enhetene i helsekjeden; systemet støtter ikke arbeidsflyten slik helsetjenesten i Norge er bygget opp.

Det er altså ikke motstand mot endringer i seg selv som er årsaken til manglende beskrivelse av et enhetlig pasientforløp. HP representerer en helt annen klinisk praksis enn hva som er grunnstammen i norsk helsetjeneste.

HP kan heller ikke re-designes i retning tverrfaglig arbeidsflyt. Siden plattformen ikke er tilpasset faktisk klinisk og kommunal praksis, vil den dermed heller ikke gi de gevinster som er forespeilet.

Når nå kommunene skal anskaffe nye journalsystemer er derfor beskrivelse av pasientforløp mellom sykehusene og de kommunale helsetjenestene et sentralt krav. Nye EPJ-systemer må kunne kobles til sykehusenes systemer gjennom standardiserte grensesnitt, og å ha samhandling med de digitale nasjonale fellesløsningene. Det er også satt krav til hvordan samhandlingen skal skje, og leverandørene må dokumentere hvordan de oppfyller disse kravene.

Brukergrensesnittets betydning

Enhetlig pasientforløp henger sammen med brukervennligheten i systemet.

Riksrevisjonen sier at brukerne opplever at brukergrensesnittet er lite intuitivt og tungvint å jobbe med. Grunnen er at systemet er basert på bruk av rigide og strukturerte data (SnoMedCT) fremfor en blanding av strukturerte data og fleksibel tekst som er vanlig i Norge. Dette medfører at det brukes store ressurser til opplæring, noe som i sin tur fører til manglende motivasjon og oppgitthet hos helsepersonellet.

Hvorfor er brukergrensnitt viktig?

Når helsepersonell møter en pasient, er spørsmålet «Hva feiler det pasienten»? Alt fra det alminnelige til det ukjente. Det er viktig raskt å kunne navigere seg frem i systemet til det mest sannsynlige resultat for videre utredning og oppfølging: Dette kalles triagering, altså å kunne selektere pasienter raskt ut ifra alvorlighetsgrad i skade/sykdom. Brukervennligheten har derfor betydning både for pasientsikkerheten, effektiviteten i systemet og personalets holdning til bruk av systemet.

Samtidig er sykehusene komplekse organisasjoner med ulike behov på tvers av mange roller. Når også kommunehelsetjenesten skal samhandle i samme system, oppstår nye komplikasjoner og utfordringer.

Undersøkelser har vist at pasientjournaler i Norge har dårlig brukervennlighet. Dette gjelder altså ikke bare HP. Ut ifra internasjonal metodikk for å måle brukervennlighet, scorer imidlertid HP lavere enn de andre sykehussystemene. HP gir lavere opplevd samhandlingsgevinst enn et økosystem av EPJ-systemer og nasjonale samhandlingsløsninger.

Når nå kommunene skal velge nye journalsystemer, stilles det derfor krav nettopp av disse grunnene til brukervennligheten: Behandlingen av pasienten skal gå sikrere, raskere og med større trygghet for pasienten.

Det finnes også en sammenheng mellom intuitivt brukergrensesnitt og gevinstuttak: Er systemet lettere å bruke og navigere i, vil en enklere kunne ta ut gevinster i form av kortere ventetider, bedre flyt i arbeidsprosessene, og mer tid til pasientene.

Brukervennlighet er derfor et sentralt element i anskaffelsen av nye journalsystemer. Som hjelpemiddel er det utviklet en pilot for nullpunktsmåling knyttet til elektronisk pasientjournal som kommunene anbefales å bruke både på eksisterende pasientjournaler, og på de nyanskaffelser som nå skjer.

Den politiske utfordringen

Kritikken mot HP har i hovedsak vært knyttet til svak organisering, styring og gjennomføring. Men som både Riksrevisjonen og Vista Analyse viser, har systemet grunnleggende svakheter knyttet til medisinsk og klinisk behandling. 

Det er heller ikke slik at en trenger å arbeide i samme journalløsning for å oppnå samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Det gjøres gjennom de nasjonale samhandlingsløsningene.

HP vil aldri bli et bidrag til å nå de helsepolitiske målsetningene Regjeringen har.