DA NORGE STENGTE NED: Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, forteller om oppturer og nedturer i året som har gått. (Foto: Digitaliseringsdirektoratet)

Digital innsats mot korona

Vi har vært gjennom et krevende år, og vi skulle alle vært pandemien foruten. Nå er det gått ett år siden Covid-19 førte til nedstenging av Norge.

Publisert Sist oppdatert

Jeg er stolt over hva Digitaliseringsdirektoratet og alle våre kollegaer i offentlig og privat sektor har bidratt med i kampen mot virkningene av koronakrisen.

Torsdag 12. mars 2020 skulle alle ansatte i det nyopprettede Digitaliseringsdirektoratet – fra lokasjonene i Brønnøysund, Leikanger og Oslo – møtes fysisk for første gang.

Vi hadde i flere uker forberedt et spennende program for et todagers kick-off på et hotell på Gardermoen. Vi skulle lansere vår nye visjon og våre nye verdier. Målet var at ansatte fra det tidligere DIFI og de som kom fra Altinn og informasjonsforvaltningsmiljøet ved Brønnøysundregistrene skulle bli bedre kjent. Det skulle være et kraftig avspark i arbeidet med å bygge den nye Digdir-kulturen på tvers av tidligere skillelinjer.

10. mars – to dager før arrangementet på Gardermoen – valgte toppledelsen i Digdir å avlyse. Og torsdag 12. mars stengte regjeringen Norge ned. Selv om det i ettertid er lett å se at vi tok en riktig beslutning, må jeg innrømme at det føltes litt bittert der og da.

Men det var ikke tid til å sette seg ned og sture. Behovet for digitale løsninger eksploderte. Ansatte hentet skjermer, kontorstoler og annet nødvendig utstyr og installerte seg på hjemmekontor. Heldigvis hadde vi samhandlet via Teams i flere måneder allerede, takket være vår oppegående it-avdeling og solide leverandører. De neste månedene skulle vise hvor viktige de nasjonale fellesløsningene er for digitaliseringen av Norge – og for å håndtere det uforutsette.

I løpet av de første to-tre ukene etter nedstengingen hadde etatene som deltar i Altinn-samarbeidet allerede lagd ni korona-relaterte skjemaer og tjenester i Altinn. Det var skjemaer til Helsedirektoratet for rapportering av behov for smittevernutstyr og registrering av tannlegers beholdning av ansiktsmasker og annet beskyttelsesutstyr. Og det var skjemaer til Kredittilsynet om krisetiltaksplaner, valg av hyppigere refusjonsutbetaling fra NAV og søknad om brukertilgang til det nasjonale registeret over helsepersonell, med mer. Enkelte skjemaer var i produksjon bare timer etter at vi hadde mottatt kravspesifikasjonen på skjemaet fra tjenesteeier.

ID-porten og Kontakt – og reservasjonsregisteret (KRR) opplevde mer enn en dobling i bruk rett etter at Norge ble stengt ned. Covid-19 var en direkte årsak til at ID-porten i mars i fjor opplevde det høyeste antallet innlogginger noensinne: 28 millioner innlogginger på en måned. (KRR) har en sentral rolle i offentlige virksomheter sin kontakt med innbyggerne og blir brukt i en rekke sammenhenger. Å ha oppdatert kontaktinformasjon til innbyggerne er helt avgjørende for å kunne gi viktige beskjeder og varsle innbyggerne om farer. Folkehelseinstituttet benytter KRR både til å oppfordre folk til å ta i bruk smittestopp-appen og ved smittesporing, hvor innbyggere blir varslet på sms om prøveresultater. For Kontakt- og reservasjonsregisteret ble antall oppslag doblet i 2020 – til over en milliard oppslag. 

Da Norge satte verdensrekord i å tilby en digital kompensasjonssøknad for næringslivet i løpet av tre uker, inkludert påske, var både ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Altinn nødvendige komponenter for å lykkes med prosjektet ledet av Skatteetaten i nært samarbeid med finansnæringen. Som leder var det fantastisk å oppleve hvordan ansatte sto på både tidlig og seint i kampen for å berge næringsliv og arbeidsplasser.

Pandemien førte også til at mange utenlandske arbeidstakere i Norge befant seg i hjemlandet sitt og hadde problemer med å søke om dagpenger fra NAV. MinID Passport – med pass – og ansiktsgjenkjenning - ble lansert 4. juni. Over 8 000 brukere fra mer enn 50 ulike land har tatt løsningen i bruk. Løsningen gjorde det mulig å søke om dagpenger for EØS-borgere som var koronapermittert fra jobb i Norge, slik at de slapp å møte opp, for eksempel på en utenriksstasjon, for å få godkjent ID.

Videre utover 2020 fortsatte Altinns tjenesteeiere å produsere stadig flere skjema og tjenester på plattformen. Det var tjenester fra både NAV, Skatteetaten, Kulturrådet – og sist, men ikke minst Brønnøysundregistrene – som hadde overtatt stafettpinnen fra Skatteetaten for å lage en ny kompensasjonsordning for næringslivet.

Den nye kompenasjonsordningen ble lansert 18. januar i år. Ordningen benytter Altinn sin skjemaløsning, autorisasjon og arbeidsflyt mellom daglig leder og regnskapsfører/revisor. Avansert Altinn-funksjonalitet for parallellsignering av daglig leder og regnskapsfører/revisor sikrer at opplysningene i søknaden ikke kan endres etter at begge parter har signert uten at begge signaturene slettes. Dette skiller den nye kompensasjonsordningen fra fjorårets søknadsprosess, og medfører langt mindre behov for etterkontroll enn den første ordningen. Jeg er spesielt godt fornøyd med det svært gode samarbeidet vi opplever å ha med Brønnøysundregistrene ett år etter omorganiseringen.

Dessverre opplever vi på ny at koronasmitten og det avgjørende R-tallet øker mens vi venter på massevaksinasjon. Og behovet for nye digitale løsninger fortsetter. 19. februar lanserte Sjøfartsdirektoratet søknadsskjema i Altinn om unntak fra innreiserestriksjoner for strengt nødvendig utenlandsk arbeidskraft. Tre dager seinere kom Arbeidstilsynet med skjema for godkjenning av innkvartering for arbeidstakere i innreisekarantene.

Det har vært et tungt år for arbeidstakere og næringsliv, for ung og for gammel. Jeg vil takke alle våre ansatte i Brønnøysund, Oslo og Leikanger, våre leverandører og samarbeidspartnere for en fantastisk innsats gjennom året som har gått. Dere representerer det beste Norge har å by på!

Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet