VIRKELIGHETEN: Korona-krisen har ført til at skolene har fått seg en eksamen fra virkeligheten.

En eksamen fra virkeligheten

KOMMENTAR: Har vi ferdighetene som skal til for å nyttiggjøre teknologien vi har tilgjengelig, spør Ingrid Skrede.

Publisert Sist oppdatert

Øde klasserom. Tomme ballbinger. En ung befolkning isolert på hjemmeskole. Globalt sett er det ifølge UNESCO 1,5 milliarder elever og studenter som er påvirket av at utdanningsinstitusjonene stenger. Men, når en katastrofe som denne først skal treffe oss, har vi i Norge aldri vært i en bedre teknologisk og pedagogisk posisjon til å løse arbeidsoppgavene våre. Spørsmålet er om vi har ferdighetene som skal til for å nyttiggjøre seg den teknologien vi har tilgjengelig.

Ulike forutsetninger for å lykkes

Skolene og universitetene var blant de første som ble rammet av de statlige innskrenkningene. I tiden før krisen jobbet de hardt med å forberede seg på den kommende skolereformen (Fagfornyelsen) som trer i kraft høsten 2020. Målet med denne fornyingen er å heve grunnleggende ferdigheter, noe som inkluderer digitale ferdigheter. Fokuset i reformen ligger på at skolene skal lære elevene å utforske, samarbeide, prøve og feile, og på at elever skal kunne lære seg selv å lære. Med andre ord mye av det både barn og voksne tvinges til å gjøre i dag som følge av den spesielle situasjonen vi nå befinner oss i.

Denne krisen har ført til at skolene har fått seg en eksamen fra virkeligheten. De nye læreplanmålene de testes i inkluderer blant annet samarbeid, praktisk problemløsing og evne til å lære. På denne eksamenen er situasjonen svært lik som i eksamenslokalene fra virkeligheten: eksamenskandidatene (skolene) stiller med svært ulike forutsetninger fra start: basert på geografisk beliggenhet, tilgang på ressurser, økonomisk bakgrunn, og ikke minst hvilke rollemodeller de har tilgang på. Noen skoler er derfor allerede godt forberedt på Fagfornyelsen, mens andre henger etter.

Frihet til å lære

I norske klasserom har lærerne store valgmuligheter når de skal velge hvilken undervisningsform de vil bruke. Noen lærere velger derfor å utelukkende forholde seg til bøker, kritt og tavle. Denne gruppen består av både teknologi-averse og nervøse, men også intelligente og erfarne pedagoger. Felles for dem er at de deler tankesettet: “Dette er slik vi alltid har gjort det”.

Andre karakterer man kan treffe på lærerværelset kombinerer gjerne tradisjonell undervisning med digitale samarbeidsverktøy, AR-teknologi, roboter, blokk-programmering og quiz i Kahoot! for at elevene skal nå læreplanmålene sine. Skolelederne som har lagt til rette for sistnevnte aktivitet i sine skoler har gjennom årene fått en god dose kritikk fra både foreldre og media, med spørsmål som ”Hva skal barna med disse iPadene?” 

Det som kjennetegner de digitale lærerne er ofte at de liker å dele sine nye teknologiske funn, og at de da ivrig viser fram det siste nye fra Microsoft eller trekker fram leksehjelpen fra LearnLink når de har litt ledig tid. I klasserommet prøver (og feiler) de sammen med barna, og gir elevene en trygghet rundt å teste og lære seg selv nye verktøy. Denne måten å vekke utforskertrang og skaperglede hos elevene på, gjør at disse lærerne både sees på med respekt av sine kollegaer (men at de også mistenkes for å være fjerne slektninger av Reodor Felgen) av de mer teknologiaverse kollegaene sine.  I de krevende dagene vi står i nå blir det plutselig veldig tydelig at det er denne nysgjerrige lærer-rasen som er limet som holder skolene sammen. De har gått fra å være inspirerende originaler til å bli vitale hverdagshelter, som sørger for at elevene får kompetansen samfunnet trenger.

En læringsdugnad

De mindre teknologikompetente lærerne står heldigvis ikke på bar bakke; den norske dugnadsånden lever i beste velgående, og 60,000 lærere har nå gått sammen i en egen facebook-gruppe (Corona-dugnad for digitale lærere) for å hjelpe hverandre. I tillegg samarbeider det offentlige og de private utdanningsleverandørerene i en omfattende, digital dugnad, hvor alt som kan bidra til at barna får økt læringsutbytte, trygge rammer og godt samarbeid frigis. Både forlag, etablerte utdanningsaktører og ferske gründerbedrifter frigir nå ressurser gratis. Dette gir elever og lærere en unik mulighet til å heve både læringsutbytte, engasjement og digitale kompetanse på rekordtid.

Ikke utsett fagfornyelsen

På tross av den imponerende bratte læringskurven, engasjementet som vises, og den sterke dugnadsånden, har Skolenes Landsforbund nylig bedt kunnskapsministeren om å utsette Fagfornyelsen. Dette framstår som en risikoavers og lite konstruktiv løsning. Man burde heller være rause med skolene, og anerkjenne at prosessen blir mindre strømlinjeformet enn det optimalt sett kunne vært.

I krisesituasjoner finnes ingen perfekte løsninger, men skolene kan selv bruke denne krisen som en unik mulighet: en anledning til å trene jenter og gutters digitale ferdigheter, evne til samarbeid, og mot til å prøve og feile ved bruk av ny teknologi. De kan nå testes selv i å møte de nye kompetansemålene som møter elevene til høsten. Om ikke skolene tør å håndtere usikkerhet og praktisk problemløsning; hvordan kan vi da forvente at de skal kunne lære det bort til elevene?

Ingrid Skrede, CMO i Ludenso og frivillig i Oda Nettverket