LEDER | Sosiale medier

TRENGER DRAHJELP: Johan Golden tar opp kampen mot Meta i TV-serien «Golden vs. Zuckerberg». Han bør få drahjelp fra norske myndigheter.

Meta tjener milliarder på svindel – det må ta slutt

Svindelannonsene i sosiale medier florerer, og selskaper som Meta tjener milliarder på det. Det er utålelig.  

Publisert Sist oppdatert

I disse dager lager NRK og Johan Golden god TV av sistnevntes forsøk på å saksøke Meta og Mark Zuckerberg. Bakgrunnen er at Golden har blitt misbrukt i flere svindelannonser på Facebook, som jo er irriterende for ham, men rett og slett ille for dem som blir svindlet.

Alle er nok enige i at svindelforsøk på sosiale medier er et samfunnsproblem. Men hvor stort, kan neppe mange ha forstått. Da hadde vi som samfunn lagt flere pinner i kors for å gjøre noe med det. For tallene er enorme.

I en undersøkelse nylig publisert av Juniper Research, på oppdrag fra fintech-banken Revolut, estimerer analyseselskapet at svindelannonser utgjør 10 prosent av annonsevisningene på sosiale medier som opererer i Europa. Det er til sammen 993 milliarder visninger, til en verdi – altså inntekter – for SoMe-selskapene på 50 milliarder kroner (4,4 milliarder euro).

I tall det kanskje er lettere å forholde seg til, betyr det at den alminnelige SoMe-bruker i Europa i snitt blir utsatt for over 190 (sic) svindelannonser i måneden. 

 Det er underlig  at så utbredt og synlig kriminalitet får foregå uten en større politisk debatt. På alle andre samfunnsområder ville den offentlige forargelsen sørget for spotlys på problemet og konkret handling. Vi ville for eksempel neppe godtatt at vi ble forsøkt svindlet hver tiende gang vi handlet på dagligvarebutikken.

Det er ikke en ny problemstilling at internett har sine mørke sider. Og det er kanskje en del av problemet. Den raske teknologiske utviklingen, i dette tilfellet innen sosiale medier og nye kommunikasjonskanaler, har åpenbart skapt en fartsblindhet hvor vi godtar mer grums enn vi har godt av.

I tillegg har det vist seg vanskelig for nasjonalstater å stille de store teknologiselskapene, som er tilrettelegger for denne kriminaliteten, til ansvar. Det pekes derfor stadig på at problemene må løses på overnasjonalt nivå. Når det i liten grad har skjedd, av mange årsaker, har resultatet blitt passivitet og apati både hos politikere og aktørene som normalt går på jobb for å avdekke og etterforske kriminalitet i Norge.

Men ærlig talt, nå må noe skje.

 Det er komplisert  å etterforske internasjonal digital kriminalitet. Det er derfor ikke gitt at det vil oppnås mye med å gå etter de kriminelle som bruker sosiale medier som plattform for sine svindelforsøk. Men vi kan legge større press på plattformene som bærer denne kriminaliteten. 

Og i den forbindelse er det vanskelig å komme utenom Meta. Selskapet eier alene godt over 80 prosent av SOME-bruken i Europa og høster med det også enorme inntekter fra kriminell aktivitet. Legger vi Junipers forskning til grunn er det snakk om opp mot 40 milliarder kroner - som til alt overmål knapt blir beskattet i landene denne aktiviteten foregår.

Meta hevder selv at de stadig utvikler nye metoder for å forhindre svindelannonser, men både NRKs dokumentasjon og lekkede interne dokumenter fra Meta indikerer ganske sterkt at innsatsen er begrenset. Og med inntektene som er i spill, er det åpenbart at insentivet for å feie problemene under teppet er større enn å gjøre noe substansielt med dem.

EU har forbilledlig brukt mye tid og krefter på å tøyle de store amerikanske teknologiselskapene, men det er ikke nok.

EU har forbilledlig brukt mye tid og krefter på å tøyle de store amerikanske teknologiselskapene, men det er ikke nok. Det er på høy tid at også Norge blir tøffere i klypa. Det er fullstendig mulig at også vi tar loven i hånd og holder selskap som Meta ansvarlig som en åpenbar tilrettelegger for omfattende og alvorlig kriminalitet.

Meta har ressurser til å betale sine advokater, men det har sannelig også Norge.