Et Europa med europeiske tech-giganter

Geopolitisk kaos og uro preger som kjent verden – og sørger for at digital suverenitet rykker stadig opp på den europeiske agendaen. Tumultene rundt Trumps ønske om å overta Grønland, som satte Nato-samarbeidet ytterligere i spill, har enda tydeligere gjort det klart at USA ikke lenger er en alliert Europa kan stole på – hverken som en venn i nøden eller som forretningspartner og leverandør av kritisk infrastruktur og teknologi. 

«America first» er en doktrine det er umulig for Europa å leve med uten fundamentale tiltak for å øke egen kontroll og suverenitet.

Men det er lett å beskrive problemet, vanskeligere å finne svarene.

 Noen få , men veldig store, teknologiselskaper i USA eier i praksis markedet for KI-utvikling og skytjenester. De er fryktelig vanskelig å komme utenom hvis Europa skal henge med i en tiltagende internasjonal konkurranse. Derfor har svaret til nå vært å tvinge disse selskapene til å levere skytjenester som både er geografisk og fysisk adskilt fra amerikansk infrastruktur. Selskaper som Microsoft, AWS og Google Cloud strekker seg langt for å tilfredsstille slike krav – og har også opprettet separate, europeiske virksomheter som juridisk er fraskilt moderselskapene. Alt for å berolige europeiske kunder, som helt legitimt vil sikre at data både prosesseres og lagres på en måte som gjør dem utilgjengelig for amerikanske myndigheter. 

Men helt sikkert vil det jo aldri bli.

På samme måte som Kina har USA blitt en sikkerhetsrisiko. Vi vil helst ikke kjøpe viktig infrastruktur og teknologi fra det store landet i øst, i frykt for bakveier som kan utnyttes i en konfliktsituasjon. Den problemstillingen er minst like aktuell over dammen, for eksempel hvis Trump skulle finne på å innta Grønland. Kan han da tvinge de store plattforselskapene til å stenge ned eller på annet vis sabotere datasentre på europeisk jord? Det er ikke godt å si, men Trump ser ut til å ha et godt grep om toppsjefene i de amerikanske IT-gigantene. Det er i det hele tatt ikke voldsomt betryggende.

 Det store spørsmålet  er om Europa over tid vil være i stand til å ta større ansvar for sin egen teknologiutvikling - og i hvert fall gjøre seg litt mindre avhengig av den amerikanske IT-industrien. Til nå har rådende oppfatning vært at det er nær umulig. Innovasjons- og kompetansegapet er for stort. Men tidsånden, godt hjulpet av fornyet kriseforståelse i lys av både amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk. er i endring.

Analyseselskapet Gartner ser for eksempel en tydelig trend hvor mange land og regioner søker seg bort fra lukkede amerikanske modeller og øker investeringene i uavhengig infrastruktur for KI. Det inkluderer både regnekraft, datasentre og modeller, hvor den underliggende motivasjon er en erkjennelse av at KI kan realisere større gevinster når den tilpasses lokale lover, språk og kultur. 

I tillegg bidrar regulatorisk press, geopolitikk, krav om lokal lagring i skyen, nasjonale KI-strategier, selskapsrisiko og hensyn til nasjonal sikkerhet til at både myndigheter og virksomheter ser seg nødt til å sette gass på investeringer i suveren KI. Samlet får dette Gartner til å estimere at 35 prosent av alle land i verden kommer til å låse seg til regionspesifikke KI-plattformer innen 2027. For Norge vil åpenbart Europa være en region vi forholder oss til i en slik sammenheng.

 Verden forandrer seg raskt , og Europas strategi for større digital suverenitet kan lett gå i en annen retning hvis mellomvalget i USA i november ender med demokratisk flertall. Og i hvert fall hvis det skulle bli en president fra Demokratene som ved neste korsvei får jobben med å fjerne dekorgullet i Det hvite hus.

Men egentlig bør veien ligge fast. Europa har alt å tjene på å bygge sin egen teknologiindustri, både kulturelt, sikkerhetsmessig og økonomisk. Derfor bør vi følge toppsjef Kristalina Georgieva i Verdensbankens oppfordring. I et intervju med CNBC under World Economic Forum slo hun rett og slett fast:

– Det er på tide å benytte anledningen til å bygge et nytt uavhengig Europa.

 God sagt!