Nytt webdirektiv – hva betyr det for oss som lager IT-løsninger?

Universell utforming er komplisert. Nye og oppdaterte krav, og forslag på modeller, gjør det heller ikke enklere. Skal vi nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025, i tråd med regjeringens ønsker, må alle interessenter samarbeide.

EUs direktiv skal på lik linje med lovverket vi har i Norge i dag (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – DTL), stille krav til universell utforming av digitale løsninger og tjenester. Forskjellen mellom WAD og DTL er en rekke nye tillegg, blant annet mer fokus på mobilapplikasjoner. Noen av tilleggene som kommer er krav til:

· Overgang fra WCAG 2.0 til 2.1, med 12 nye suksesskriterier

· Tilbakemeldingsfunksjonalitet

· Åpen tilgjengelighetserklæring

· Synstolking av forhåndsinnspilt medieinnhold

· Inkludering av både intranett og ekstranett

Hva skjer med dagens lov?

Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er det dem som skal forvalte kravene som stilles i WAD. DTL skal ikke erstattes av WAD, men loven vil endres for å inkludere de nye kravene. Målingskriteriene for å nå kravene er fortsatt WCAG, men nå ut fra WCAG 2.1 i stedet for 2.0. På nettsiden til både Digitaliseringsdirektoratet og regjeringen, kan vi se at ingen suksesskriterier er fjernet, tvert imot har flere krav blitt inkludert.

WAD trådde i kraft i EU på slutten av 2016. I Norge har det ikke blitt fastsatt frister for når WAD skal tre i kraft. I høringsnotatene var det foreslått at de nye kravene skulle vedtas 1. juli 2020, og oppfylles fra og med 1. januar 2021. Dette har nå blitt utsatt, og en ny dato for når endringene trer i kraft er enda ikke satt. Den originale planlagte overgangsperioden var på 6 måneder, men Digitaliseringsdirektoratet undersøker nå muligheten for en lengre overgangsperiode.

Tre modeller

Det er foreslått tre ulike modeller i høringen:

1. Gjennomføre direktivet kun for offentlig sektor. Dette medfører ulike krav til offentlig og private virksomheter (tosporet regelverk).

2. Innføre direktivets krav likt for offentlige og private virksomheter. Dette innebærer videreføring av dagens ordning med lik regulering for offentlig og privat sektor (felles regelverk).

2B. Gjennomføre kravene for offentlig sektor og private virksomheter over en viss størrelse (bedrifter med flere enn 50 ansatte).

I lovforslaget går departementet for modell 2b, men et offisielt valg er enda ikke tatt. Vi undres om Digitaliseringsdirektoratet har kommet noe nærmere en modell i etterkant av høringen? Betyr modell 2b et tosporet regelverk? Og hva skjer dersom modell 1 blir gjeldende? Vil det bli gjort noen oppdateringer på dagens DTL for å minske forskjellene mellom de to lovverkene?

Stille fra EU

En annen endring er at intranett skal inkluderes i kravene til direktivet, uten at EU har definert hva som regnes som et intranett.

Digitaliseringsdirektoratet har valgt å definere intranett som alle interne nettsteder for virksomheter, men ikke løsninger som benyttes i arbeidslivet generelt, som eksempelvis saksbehandlingssystemer, publiseringsløsninger, fagsystemer og systemer for tidsregistrering og reiseregninger. Under EUs høring for WAD, sendte Digitaliseringsdirektoratet på vegne av Norge inn en kommentar om at de ikke mente at inkludering av intranett var en god ide for direktivet. Bakgrunnen var at oppdatering av disse løsningene er veldig krevende.

Vi har ikke funnet svar fra EU på denne kommentaren, og heller ingen informasjon om EU er enig med Digitaliseringsdirektoratet sin tolkning av begrepet intranett.

Hva skjer om begrepet tolkes ulikt? Dersom WAD legger mer i intranett enn hva Digitaliseringsdirektoratet, skaper man da en ubalanse mellom virksomheter som kun har sine brukere i Norge, og virksomheter som også har brukere i EU?

Tilgjengelighetserklæring

En av de store endringene er tilgjengelighetserklæringen. Kort fortalt skal tilgjengelighetserklæringen være tilgjengelig for allmennheten. Den skal redegjøre for innhold i løsningen eller tjenesten som ikke oppfyller kravene, og begrunne hvorfor. Erklæringen skal også beskrive alternativer for løsninger, samt vise til en tilbakemeldingsfunksjon hvor brukere kan varsle virksomheten om mangler og brudd på kravene. I mars 2020 annonserte Digitaliseringsdirektoratet at de vil utvikle en sentralisert løsning for tilgjengelighetserklæringer som skal ivareta krav fra direktivet.

Spørsmålet er, hva skal rapporten brukes til? Hvordan vil det påvirke tilsynet som Digitaliseringsdirektoratet gjennomfører? Er det et middel for å bevise funn, eller er det et sted for å kunne dokumentere at mangler er til stede? Er det en frist for hvor lenge noe kan være registrert i en tilgjengelighetsrapport, før det vurderes at det burde være rettet?

Mye er enda uklart for oss som jobber med IT. Og arbeidet med å innfri kravene kan ikke la vente på seg dersom WAD trer i kraft våren 2021. Vi håper derfor at Digitaliseringsdirektoratet og EU snart kan gi oss flere detaljer og klarere svar!

Glenn Ivar Husom, senior interaksjonsdesigner (Sopra Steria)  Maud Veronica Lundh, funksjonell arkitekt (Sopra Steria)