TEST: Ny generasjon WLAN

Neste standard for WLAN lar vente på seg, men det hindrer ikke produsentene i å kaste seg ut av startgropa. Vi har testet de første produktene for 802.11n

Publisert Sist oppdatert

Gjeldende WLAN-standard, i hvert fall i Europa, er basert på 802.11g, bakoverkompatibel med 802.11b-standarden. I neste generasjon er .11g videreført med frekvens og kompatibilitet, under standardkoden IEEE 802.11n. Bedre båndbredde og lengre rekkevidde er hovedmålsettingen, og her er en del av kjernegrunnen til at standarden ennå ikke er godkjent i detalj – hva som skal oppnås først, og hvilke mål, har vært kilde til store debatter.

La oss si at utgangspunktet er å øke teoretisk maksimum fra for en 802.11g sine 54 Mbps fra seks til tolv ganger for en 802.11n. Nå yter en god .11g-ruter i praksis mellom 8 og 19 Mbps så lenge man er under tredve meter fra ruteren, selv om vår personlige rekord er 48 Mbps. I følge Cisco-eide Linksys vil det ta flere år etter at .11n-standarden er fastsatt til vanlig konsumentprodukter vil nå opp mot makskapasiteten til denne nye standarden. Linksys har også slitt med sitt .11n-produkt, og har til tross for lansering i april ikke noe produkt klar for test i juli.

MIMO er ikke neste WLAN-standard

Flere leverandører av WLAN-utstyr har lansert det som kalles pre-utgaver. Dette er enheter med all teknologi og et brikkesett som skal la seg oppgradere til endelig standard når alle spesifikasjonene er ferdige og vedtatt. Vi har sett at enkelte hevder at MIMO er det samme som 802.11n. MIMO – flerantenneløsninger både i sender og mottakersiden - er en av kjerneteknologiene i .11n-standarden, spesielt for å holde kapasitet og rekkevidde oppe.

Imidlertid er dette en antenneteknologi som godt kan anvendes med gode resultater i flere WLAN-løsninger – som i flere .11g-produktere i nyeste tapping. De fleste MIMO-produkter på markedet er antenneoppgraderte 802.11g-basestasjoner, og ikke Pre-N. Om dette kommer til å fungere, er uvisst. Enkelte slike oppgraderinger ved forrige standardskifte gikk langt fra like bra.

Hva er i en bredbåndsruter?

I en standard trådløs bredbåndsruter er det etter hvert forholdsvis likt hva som leveres av nettverksfunksjonalitet. I tillegg til den trådløse basestasjonen er det vanlig med WAN-oppsett som støtter IP-oppsett med dynamisk IP, PPPoE, PPTP, Statisk IP, L2TP, NAT, virtuelle servere, og i tillegg DDNS, og forskjellige rutetabelløsninger og QoS. Brannmurer i disse enhetene er som regel enkle Stateful Inspection-brannmurer med ulike innholdsfilter/foreldrekontrollfilter.

De fleste har også avanserte innstillinger for finsikting av brannmur (f.eks. domenefiltrering på toppnivådomene), pingblokkering, UPnP, SNMP og administrasjonsstøtte over e-post og logger. VPN-tunneling er tilgjengelig rundt baut.

Vi har i denne testen brukt standardoppsettet vårt for test av trådløse rutere – vi henviser til tidligere WLAN-tester i PC World Norge for detaljer om dette oppsettet.

Vårt valg

Vinner i denne første sammenligningstesten er D-Links nye Rangebooster. Rekkevidde og kapasitet helt i toppen av hva vi har sett til nå, og masse ekstra funksjonalitet og enklere oppsett befester førsteplassen. Trendnet inntar andreplassen, og særlig deres kvalitetsstyringssystem er langt framme. Belkin er helt grei, men illustrerer også et annet resultat i testen: Pre-N Er foreløpig ikke fantastisk, og langt fra spesielt unikt i forhold til 802.11g med MIMO eller gode turboløsninger. Men verdt å vurdere for den som ser potensialet for å være tidlig ute med 802.11n.