LEDER:

PENGEMASKIN: Nvidia, er et eksempel på dagens vinnere i markedet for kunstig intelligens. Hvor lang tid skal det ta før brukerne er de virkelige vinnerne? (Foto: Nvidia)

Vi trenger nye AI-profitører

Kunstig intelligens skal skape enorm verdi for virksomheter og samfunnet. Men så langt er det de som leverer infrastrukturen som tjener mest. Det burde egentlig bekymre.

Hvem skal profitere mest på ny teknologi? Er det de som lager teknologien eller de som bruker den? Hvis man bare holder kursutviklingen til teknologiselskapene opp mot generelle børsindekser, er tegningen krystallklar.

Jo lengre vekk fra forretningsmessig bruk, og jo lengre ned i den fysiske infrastrukturen vi titter, jo bedre går det. Kursen til Nvidia, som lager prosessorene, har gått fra like under 150 dollar til over 1.000 dollar siden starten av 2023. Litt høyere opp i verdikjeden er Microsoft-aksjen omtrent doblet i samme tidsrom, det samme gjelder Google-aksjen.

Dette er ikke selskaper som var små ved inngangen til 2023. Det viser at vi på kort tid har sett en eksplosjon i bruk av regnekraft og lagringskapasitet som vi nesten må tilbake til dot-com-dagene for å finne en parallell til.

Det bygges datasentre, superdatamaskiner og plattformtjenester over en lav sko. Først og fremst fordi etterspørselen er enorm. Knapphet på både maskinvare og kompetanse skaper et fantastisk marked for de involverte.

Alt dette kan bare bety at næringslivet investerer enorme summer på en teknologi alle ser at er potent, men som ingen har et klart bilde av hvordan de skal tjene penger på. Drivkraften er FOMO. «Fear of missing out», eller om du vil, frykt for å bli akterutseilt av konkurrenter som våger mer.

Kursen på selskapene AI-teknologien skal revolusjonere, altså brukerne, har ikke sett den samme utviklingen som teknologiselskapene. Kanskje fordi det å investere i lavere kostnader eller høyere inntekter, er ekstremt krevende. Også i tilfellet kunstig intelligens.

Veien fra teknologi til forretning er lang. Man må forstå teknologien, evne å sette den inn i en forretningskontekst, endre måten man er organisert på og ikke minst ha med seg folka som jobber i selskapet på reisen.

Alt dette tar tid, og det koster penger. Det krever at prosjektet starter med en forståelse av et helhetsbilde, og tålmodighet fra de som spyttet inn penger. Uteblir effekt eller tålmodighet får man lett en motreaksjon. På samme måte som man fikk etter dot-com.

Historien har lært oss at vi ikke er særlig gode til å lære av historien. For å unngå en reaksjon lik blodbadet som fulgte dot-com, trenger vi flere og større nye AI-profitører. Ikke de som skaper infrastrukturen, men de som skaper annen forretning med den. Helst snart.

Hvis ikke får vi trøste oss med enn annen lærdom fra dot-com-tiden. Internett var ikke en bløff, og kunstig intelligens kommer heller ikke til å være det.

Men det kan hende at ting tar litt lenger tid enn vi forventer.