Vi har blitt for skyavhengig – nå bør EU og regjeringen bryte inn

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart om at vi er avhengige av noen få utenlandske skyleverandører, spesielt de amerikanske aktørene Microsoft, Google og Amazon. Nær tre av fire statlige virksomheter oppgir at de er avhengige av Microsoft.

Samtidig er det både dyrt og komplekst å finne fungerende alternativer. EU-kommisjonen la nylig fram et forslag som skal redusere Europas avhengighet av blant annet sky- og KI-tjenester fra andre regioner, som berører Norge gjennom EØS-avtalen.

Regjeringen må derfor, i samspill med EU, skape langsiktige økonomiske og regulatoriske forutsetninger for at virksomheter og det offentlige i praksis kan redusere avhengigheten av et fåtall amerikanske leverandører.

Ulik risiko

Norske virksomheter og etater som samler sine digitale verdier hos de store skyleverandørene utsetter seg for tre typer risiko:

Juridisk: amerikanske Cloud Act gir amerikanske myndigheter rett til å kreve utlevert data fra amerikanske selskaper, uavhengig av hvor dataene er lagret – også når de ligger i datasentre i Norge. 

Geopolitisk: et uforutsigbart sikkerhets- og handelspolitisk landskap øker risikoen ved avhengigheter utenfor Europa. 

Forretningsmessig: å flytte store datamengder mellom skyleverandører er både komplekst og kostbart.

Det finnes gode grunner til at Amazon Web Services, Microsoft Azure og Google Cloud dominerer markedet. Den tekniske kapasiteten, den globale infrastrukturen og det brede tjenestetilbudet har gjort dem til selvsagte valg for mange. Samtidig har de samme styrkene også gjort kundene fastlåst, og kostnadene ved å finne andre løsninger er ofte store.

Følges opp konkret

Hvis Europa skal bryte avhengigheten av utenlandske tjenester, kreves en aktiv strategi, og hvis EU mener alvor med ambisjonene om digital suverenitet, må de politiske målene følges opp med konkrete økonomiske insentiver. Europa ligger fortsatt langt bak de største skyleverandørene på både kapasitet og tjenestetilbud. Derfor må oppmerksomheten nå rettes mot å tilrettelegge for et mer mangfoldig marked, i kontrast til å prøve å bygge direkte kopier av dagens største globale skyplattformer.

Et første steg er å gjøre det enklere for virksomheter og det offentlige å redusere avhengigheten gjennom støtte til standardisering og modernisering av sentrale IT-systemer. For mange er nettopp kostnaden og spesialistkompetansen som kreves, de største hindrene. 

Samtidig bør EU og norske myndigheter drive fram åpne standarder, felles grensesnitt og digital samhandling mellom skyplattformer. Når data og applikasjoner enklere kan flyttes mellom leverandører, svekkes innlåsingseffektene og konkurransen styrkes. 

Viktig rolle

Det bør også utvikles felles sertifiseringer og tydelige krav til datasuverenitet, åpenhet og juridisk forutsigbarhet. Offentlige anskaffelser kan spille en viktig rolle ved å premiere løsninger som styrker Europas digitale motstandskraft, og samtidig øke konkurransen i markedet.

Det finnes en vei ut allerede, og teknologiene for å spre applikasjoner og tjenester over flere skyleverandører og egne datasentre, er godt testet. Virksomheter kan dermed velge hvor data skal kjøre ut fra kostnad, ytelse, sikkerhet og regulatoriske krav, som enkelte norske og europeiske aktører allerede gjør. 

En redusert avhengighet gagner også europeisk utvikling innen KI og automatisering. Når virksomheter og forskere kan håndtere data innenfor egen myndighet og med forutsigbare regler, øker utviklingstakten, kontrollen og forståelsen av de underliggende systemene som muliggjør KI uten at kostnadene flyr i taket.

Fremtidens skystrategi er ikke nødvendigvis uten alle de store leverandørene, men vi bør være observant på ensidig avhengighet og risikoen dette innebærer. En balansert kombinasjon av europeiske skytjenester, egne datasentre og globale skytjenester gir større fleksibilitet, et bedre forhandlingsutgangspunkt og økt motstandskraft, både for oss i Norge og i Europa.