KOMMENTAR | Hans-Petter N.-Hansen
Norge kan mangle folk og likevel stenge PISA-kullet ute
I 2036 kan Norge være rikere, mer effektivt og mer digitalisert, mens deler av dagens PISA-kull fortsatt mangler arbeidserfaring. I verste fall svarer vi med KI-styrt oppfølging som leder unge mot rollen systemet trenger, fremfor livet de selv ønsker. Dette er ikke en prognose, men et mulig utfall av beslutninger som tas i dag.
Publisert
Hans-Petter Nygård-Hansen
Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.
Se for deg følgende scenario: I 2036 åpner en 27-åring enda et avslag. Arbeidsgiveren krevde to års relevant erfaring. KI-assistenten forbedret søknaden, men kunne ikke gi kandidaten praksisen som aldri ble tilbudt. Noen av jobbene vedkommende kunne begynt med, ble aldri utlyst, fordi junioroppgavene utføres nå av kunstig intelligens selv eller av erfarne medarbeidere med KI-støtte. Ingen ble sagt opp. Det finnes derfor heller ingen oppsigelse å protestere mot.
Andre fra det samme PISA-kullet lykkes godt. De hadde sterke grunnferdigheter, økonomisk støtte og nettverk som åpnet den første døren. Her har kunstig intelligens bidratt til å forsterke forspranget. Forskjellene har vokst gjennom arbeidserfaring og inntekt.
For dem som blir stående utenfor, kan tapet bli til mange år med svak inntekt, mindre tillit og følelsen av å være overflødig i et land som samtidig sier at det trenger folk. Norge er rikere og mer produktivt, men også mer delt. Arbeidskraftmangelen består, mens utenforskapet legger større press på statsbudsjettet og velferden.
Dette er ett av scenarioene i rapporten «Generasjonen vi ikke har råd til å sortere bort». Scenarioene har ingen beregnet sannsynlighet, men viser hva som kan skje hvis automatiseringen går raskere enn ombyggingen av læringsløpene.
Et enklere liv på systemets premisser
Et annet scenario går lenger. Myndighetene svarer på utenforskap og arbeidskraftmangel med et sammenhengende digitalt tilbud. Kunstig intelligens foreslår utdanning, arbeid og støtte basert på ferdigheter, bosted og lokale behov. For mange vil det være god hjelp. Men ønsket om en annen utdanning får mindre støtte fordi den tar lengre tid, koster mer og har et mer usikkert utfall.
Friheten finnes i prinsippet, men i hverdagen blir den i praksis vanskeligere å bruke.
Det kreves ingen konspirasjon. Arbeidsgiveren sparer penger, kommunen reduserer ventetiden, staten får flere raskt over i arbeid og aktivitet, og teknologiselskapene beholder oss som brukere. Hver beslutning kan forsvares. Summen kan likevel gjøre mennesker enklere å plassere og dårligere i stand til å velge, skifte retning og protestere.
Tre varsler som kan bli én krise
I boken «Fremtidens arbeidsliv» problematiserer jeg hva som skjer når KI overtar arbeidsoppgavene unge har utført for å komme inn i arbeidslivet og tilegne seg erfaring. Etter at PISA-resultatene fra 2025 ble publisert, og jeg så resultatene i sammenheng med NAVs tall for arbeidskraftmangel, ble helheten vanskelig å overse.
Likevel diskuterer vi delene hver for seg. Under Arendalsuka savnet jeg det store bildet. Etter PISA-resultatene brukte NRKs «Debatten» mye tid på å plassere skyld på alt fra skjermen, lærerne og foreldrene. Politikere bruker samtidig mye tid på å krangle om drivstoffpriser og andre saker velgerne kjenner på her og nå. Mediene belønnes for tydelige konflikter, politikere måles på neste valg, og vi mennesker reagerer sterkest når krisen banker på døren. Resultatet er at ingen har - eller tar - ansvar for hele forløpet.
PISA 2025 viser at 34 prosent av norske elever presterer under mestringsnivå 2 i lesing og 38 prosent i matematikk. Blant guttene gjelder lesetallet 41 prosent. PISA er ingen dom over den enkelte, og resultatene har større usikkerhet enn tidligere. Retningen er likevel alvorlig.
Rapporten «Generasjonen vi ikke har råd til å sortere bort» setter utviklingen langs tre akser:
grunnferdigheter og selvstendighet,
inngangen til et KI-basert arbeidsliv og
samfunnets voksende behov for mennesker.
NAV anslår at norske virksomheter mangler 34 000 arbeidstakere. Behovet vil øke kraftig etter hvert som befolkningen blir stadig eldre. Samtidig kan automatiseringen fjerne oppgavene som ga unge den første erfaringen.
Kunstig intelligens kan også åpne dørene for de unge. En fagfellevurdert studie av 5.172 kundebehandlere fant 15 prosent høyere produktivitet med KI-støtte, og de minst erfarne hadde størst nytte. Teknologien kan altså gjøre unge produktive raskere. Utfallet avgjøres av hvordan den brukes og hvem som får gevinstene.
Grunnferdighetene må styrkes, den første arbeidserfaringen må finansieres, og nye læringsarenaer må på plass når junioroppgaver automatiseres.
Vi må derfor koble skolepolitikk, arbeidslivspolitikk og digitaliseringspolitikk. Grunnferdighetene må styrkes, den første arbeidserfaringen må finansieres, og nye læringsarenaer må på plass når junioroppgaver automatiseres. Offentlig profilering må kunne overprøves av mennesker med tid og myndighet.
Min påstand er at mange av CWs lesere sitter i mange av rommene der disse valgene tas. Et KI-prosjekt må vurderes etter tiden det sparer, dørene det åpner og valgfriheten det bevarer. Fortsetter vi som nå, kan Norge ende med å mangle både arbeidskraften og generasjonen som skulle fylle behovet.
