DEBATT | Anne Marthe Følsvik Garseth
Digitale produktpass: Data som driver sirkulærøkonomien
EUs nye økodesignforordning gir oss et tydelig signal: bærekraft skal ikke bare være en visjon, men en datadrevet praksis. Kjernen i dette er digitale produktpass (DPP), en løsning som gjør produktinformasjon tilgjengelig gjennom hele livsløpet, fra design og produksjon til reparasjon, gjenbruk og resirkulering.
Selve forordningen beskriver rammene. De konkrete kravene kommer i form av delegerte rettsakter for utvalgte produktgrupper. Disse vil definere hvilke data som skal inn, hvordan de skal struktureres og hvordan de skal gjøres tilgjengelige digitalt gjennom QR-koder, eller andre unike identifikatorer. Det betyr at DPP ikke er et tillegg, men en integrert del av hvordan produktkrav skal utformes, følges opp og håndheves. For produsenter og leverandører betyr dette at dataflyt og systemintegrasjon blir en del av selve produktstrategien.
Like viktig er det at forståelighet og brukervennlighet blir en del av designet. DPP må ikke bli et teknisk dokument som kun eksperter kan tolke. For at produktpassene skal skape faktisk verdi og bidra til målene om ressursutnyttelse og redusert miljøbelastning, må informasjonen også være tilgjengelig og relevant for produsenter, importører, innkjøpere og forbrukere.
Standardisering er avgjørende
For IT- og teknologimiljøer er ikke utfordringen å samle data, men å dele dem på en måte som fungerer på tvers av verdikjeder og systemer. Her er standardisering nøkkelen. Uten felles dataformater, metadata og API-strukturer vil DPP ende som siloer – og miste verdien. Standarder gjør det mulig å bygge løsninger som er interoperable, skalerbare og sikre. De reduserer kompleksitet, gir forutsigbarhet og gjør digital samhandling praktisk mulig i den sirkulære økonomien.
Norsk deltakelse
Norske eksperter deltar aktivt i utviklingen av de tekniske rammeverkene gjennom CEN/CLC/JTC 24, komiteen som utvikler standarder for digitale produktpass. Det gir norske aktører innsikt og påvirkningsmulighet i hvordan kravene utformes, og samtidig et fortrinn i å tilpasse systemer, dataflyt og IT-arkitektur før regelverket trer i kraft.
De første utkastene til delegerte rettsakter kommer i 2025–2026. Med minst ett års innfasing betyr det at de første DPP-kravene kan tre i kraft tidligst i 2027. Prioriterte områder er tekstiler, elektronikk, møbler og byggevarer – altså sektorer der både miljøavtrykk og datakompleksitet er høye.
Samarbeid og forberedelser
Digitale produktpass vil endre hvordan vi designer, bruker og forvalter produkter i Europa. Økodesignforordningen er ambisiøs, men gir også et tydelig veikart: informasjon skal deles, produkter skal vare lenger, og ressurser skal utnyttes bedre. For at dette skal lykkes, må både regelverk, standarder og praksis henge sammen.
Digitale produktpass vil endre hvordan vi designer, bruker og forvalter produkter i Europa.
Gjennom aktiv deltakelse i det europeiske standardiseringsarbeidet har Norge allerede tatt viktige steg. Nå gjelder det å fortsette arbeidet nasjonalt med dialog mellom myndigheter, næringsliv og fagmiljøer slik at norske aktører er godt forberedt når de nye kravene trer i kraft.
Digitale produktpass handler ikke bare om teknologi og data. De handler om å skape bedre produkter, mer effektive verdikjeder og et samfunn som bruker ressursene med større omtanke.
