Den digitale verdenen er der for alle

Telefon og nett kom til Norge i 1877, siden har det blitt utbygd, modernisert og digitalisert. Digitaliseringen har vært basert på internasjonale standarder, slik at det norske nå er del av europeisk og internasjonalt nett. Mobiltelefonen er utviklet til å bli mye mer enn en telefon, den har blitt eierens luke mot et vell av tjenester i dagens digitale nett.

Tjenester og informasjon for alle

Den digitale luken gir tilgang til digitale tjenester og produkter, den preges av fravær av avstand og grenser. Vi kan søke informasjon, vi kan kjøpe og motta digitale produkter, som bøker, aviser, billetter, visum, filmer, musikk fra leverandører hvor som helst i verden. Mange bruker også nettet til å bestille varer for leveranse på døra.

 Kunnskap kan hentes fra leksika og databaser på nettet - Wikipedia er et eksempel. Brukere som behersker norsk, kan hente informasjon laget for rundt tyve millioner dansker, svensker og nordmenn; vi er en relativt tung gruppe, men liten mot de som bruker engelsk, tysk, fransk, spansk, portugisisk, kinesisk, russisk. Alle har tilgang til enorme mengder informasjon fra mange kilder, kjente og ukjente.

Man er ikke avhengig av å besøke bokhandel, bibliotek eller aviskiosk i store byer for å finne store utvalg. Ebøker, aviser og oppslagsverk ligger der, de kan nås fra telefon eller annen skjerm med nettilgang. Dette er produkter som leveres omgående og kan leses et par minutter etter kjøp, uansett hvor i verden de hentes fra. Banker og betalingssystemer leverer sine tjenester på nettet, det er greit og sikkert å betale digitalt for digitale produkter fra de fleste land.

Muligheter og trusler

Det er ingen som klassifiserer kvaliteten til informasjon eller tjenester på nettet! Den enkelte bruker må selv kunne vurdere om tilbud, påstander og beskrivelser er riktige og holdbare. Dette er en utfordring, og med voksende antall kilder i mange land øker dette problemet. Pressen melder også om fenomener som spoofing, phishing, pharming, sniffing, identitetstyveri - aktiviteter som indikerer mulig kriminalitet. Det er mange trusler på nettet - det er ikke alltid lett å se om en tjeneste tilbys av en virkelig offentlig enhet eller fra et privat firma - dette kan gjelde på mange områder, men vi observerer det særlig for helseprodukter, for levering av varer og for såkalte evisa. Det er dessverre en del som har betalt uten å motta som forventet.

Vi er vant til å ha politi og andre offentlige institusjoner som beskytter oss mot kriminalitet. Den digitale verden er grenseløs, dermed er det vanskelig å bygge vern for et lands innbyggere uten å sperre nettet for grensekryssende trafikk. Her ligger viktige oppgaver som nok må løses i internasjonalt samarbeid. Kriminalitet i den digitale verden er et tema som krever prioritering fra politiske organer i årene som kommer.

Sentralisering og effektivisering

Mange finner det veldig hendig å handle billetter, aviser, bøker, hotellrom på nettet; en del føler seg usikre og frykter kriminalitet. Vi har fått et digitalt skille mellom nettbrukere og de som ikke våger å gi seg i kast med ny teknologi. Den siste gruppen klamrer seg til gjenlevende bankkontorer, bokhandlere, postkontor for å kunne delta i samfunnet de bor i.

Lokale sparebanker var lenge viktige, antall bankkontorer i Norge vokste så sent som på nittitallet. Ved århundreskiftet ble bankmarkedet så dominert av nettbanken; banken er flyttet til telefoner og andre skjermer med tilgang til nett. Geografisk nærhet spiller nå mindre rolle for de fleste, store mengder av bankkontorer har forsvunnet. Tilsvarende utvikling ser vi for skatteetat, NAV, aviser og mye annet. For mange år siden kommuniserte vi med skatteetat på kommunalt nivå, nå er det med direktorat gjennom Altinn - denne løsningen håndterer også sikker kommunikasjon.

Offentlige tjenester utgjør viktige elementer i vår digitale luke. De kommende årene vil vi se stadig mer digitalisering av helsetjenester, det blir tilgang på en del konsultasjoner uten fysisk møte - dette vil effektivisere og styrke tjenestene, særlig i distriktene; men det vil kreve bred bruk av sikret kommunikasjon og behandling av kvalitetssikrede data.

Alle skal med

Norske myndigheter har en stor utfordring i å gjøre hele befolkningen godt rustet for liv i en grenseløs digital verden. De må kunne gi opplæring og løpende støtte til kritisk, trygg og god bruk av elektroniske tjenester; målet må være å skape digitalt integrerte innbyggere.

Landets politiske og ledelse må vise mål for bruk av digitale tjenester i kommende år og tiår. Hvordan vil de unngå digitalt skille i befolkningen, hvordan skal digitalisering av tjenester gi mer effektive tjenester og bedre liv i hele landet?

Pengene var nasjonale symboler på papir og metall, nå er de tall og koder på skjerm. Både pengene og mange av produktene, som bøker, aviser, musikk, billetter, er digitalisert for bruk i en verden uten grenser og avstander. Vi ser at banker, mediehus, bokhandlere, aviskiosker, reisebyråer tilpasser seg den nye digitale virkeligheten. En del offentlige tjenester er også med: Vi har fått digitale penger, skatter, pensjoner, førerkort, resepter, for tiden venter vi på digitale pass og digitale helsetrygdkort.

Vi venter nå spent på å se hvordan tjenester fra stat, kommuner og fylkeskommuner vil fremstå i vår digitale luke. Det er også interessant å se hvordan myndigheter vil:

● Inkludere alle i den digitale verdenen

● bidra til sikring av informasjonskvalitet

● bekjempe digital kriminalitet

Den nye tid har begynt, hvilke planer har våre politikere for utviklingen av det digitale offentlige Norge frem til neste valg?