En ny og digital sosial dumping

MIT Technology Review publiserte i vår en serie som utforsker det de kaller KI-kolonialisme: en idé om at KI skaper en ny kolonimakt. MIT Introduserer serien med en definisjon av europeisk kolonialisme: voldelig overtakelse av landareal, uttak av ressurser og utnyttelse av mennesker, for eksempel slaveri, for den økonomiske vinningen til det erobrende landet. Slaveriets tid er riktignok over, men gjennom flere historier om det digitale inntoget i den tredje verden ser man hvorfor MIT bruker kolonialisme som symbol.

Mange digitale jobbplattformer er med i racet om billig arbeidskraft. Tjenester som Appen eller Scale AIs Remotasks lar frilansere registrere seg for å annotere data som brukes til maskinlæring. På plattformene går noen gjennom annotasjoner først skapt med datamaskiner. De markerer feil og retter mangler. Kvalitetskravene til arbeidet er enormt, og arbeiderne vurderes på både fart og nøyaktighet. Mengden data som kreves er enorm, og betalingen som gis er knapp.

Venezuela har, som resultat av landets økonomiske krise, skapt en ekstrem mengde tilgjengelig arbeidskraft til en veldig billig penge. For mange venezuelanere gir det blandede følelser; har du ingen andre muligheter, får du i det minste en mager inntekt på plattformene, men dermed kan også plattformene presse ned lønn fordi det alltid er noen desperate nok til å takke ja.

Erfaringene mange får med plattformene er at det ikke er noen etterrettelighet for deres rettigheter. Timer blir konsekvent undertalt, eller det er manglende støtte dersom noe går galt. Utbetaling av lønn kan være alt fra uker til måneder sene. De som sier fra, om det er manglende timer eller dårlig betalt, risikerer å bli kastet ut. Dersom en kunde på Appen er misfornøyd med kvaliteten på arbeidet de får, kan arbeideren miste tilgang: på nye oppgaver og på penger de allerede har tjent.

De som har vært på plattformene lenger forteller at lønningene blir stadig mindre. De fra Nord-Afrika og Latin-Amerika sier de blir forskjellsbehandlet, og at arbeidere de snakker med i Europa og Filipinene ikke opplever den samme diskrimineringen som dem. I Nord-Afrika har lønnen blitt redusert med en tredjedel på bare et par måneder. Å si fra har store konsekvenser for det som er manges knappe levebrød.

Reporteren fra MIT jobbet i to timer på den venezuelanske varianten av Appen og tjente 11 cent. Den gjennomsnittlige timebetalingen for å jobbe med annotasjoner i Venezuela er 90 cent. En dollar er ni norske kroner. Verdien for å organisere arbeid med data-annotering prosjekteres til å nå en verdi på 13,7 milliarder dollar innen 2030.

Utnyttelse av arbeidskraft blant verdens fattige er ikke noe nytt. Både telefoner og klær produseres til luselønn i Asia, uten særlige konsekvenser for selskapene som gjør det. I ny og ned kommer en mediesak, men vi glemmer fort. Til stor kontrast ser man misnøye fra samfunnet over Amazons utslitte lagerarbeidere som må tisse på flasker. De jobber i USA og Europa. Er det den fysiske nærheten eller vår evne til å føle sympati som avgjør hvem som er offer for arbeidsutnyttelse?

På et internett som stadig møter nye reguleringer, en backlash mot urettferdige vilkår, har ikke akkurat arbeidsmiljøloven trådt i kraft. Vi er varsomme med KI, vi vil sørge for at vi forstår hva alle teknologiske fremskritt betyr, EU lager regler og Norge lager strategier. I skyggene av disse diskusjonene har gig-plattformene skapt en ny, digital sosial dumping. Det er viktig at det ikke går oss hus forbi.