Kunstige og virkelige forventninger til kunstig intelligens
LEDER: Vi har fått en verktøykasse som virkelig vil gjøre en forskjell. Men først må vi se forbi hypen, så lære oss å bruke den.
Denne uka falt aksjekursen til Googles morselskap Alphabet med 8 prosent på en enkelt dag. Det var dramatisk. Fallet betød at verdier på flere milliarder forsvant i løse lufta. Verdier som var knyttet til en forventning om at Google skulle plukke opp hansken i kampen om å ha den mest intelligente søkemotoren. Microsoft hadde presentert en intelligent versjon av søkemotoren Bing, og hevdet samtidig at de ville bruke teknologi for å redusere marginene på søk – selve melkekua til Google.
Derfor fulgte mange svært nøye med da Googles svarte med sin kunstige intelligens; Bard. Men omtrent det første Bard produserte, var en interessant faktafeil. En animasjon fra Google, viste Bard svare at James Webb-teleskopet tok de første bildene av en planet utenfor solsystemet. Det stemmer ikke. De første bildene av en eksoplanet ble tatt av ESO (Europe Southern Observatory) sitt Very Large Telescope i 2004. Det spekuleres i at at feilen stammer fra uklar eller ikke entydig informasjon fra NASA. Kort sagt selvmotsigelser eller uklarheter i det tilgjengelige datagrunnlaget som finnes på nett.
Bard er ikke alene. En norsk skoleelev ba Chatgpt om eksempler på relevante norske helter på 2000-tallet, og fikk en liste over personer der Anders Behring Breivik stod øverst på listen. Begge deler er eksempler på underliggende utfordringer for kunstig intelligens. I store språkmodeller kan teknologien selvsikkert gjøre åpenbare faktafeil og spre misinformasjon. Når man tenker over det, virker det ikke nødvendigvis så rart. Verdi og kvalitet på grunnlagsinformasjon blir i tross alt redusert til tallverdier, og regnet ut med algoritmer og regnestykker. Det er ikke sikkert at sunn fornuft og kontekst følger med i sluttsummen. Kan vi da stole fullt ut på svarene vi får?
Det betyr ikke at teknologien er ubrukelig, eller at den ikke kan levere stor nytte. Det betyr bare at en del av forventningene vi har i dag er urealistiske. Samtidig som vi kanskje ikke engang forstår hvilke anvendelser som virkelig skal skape verdi i morgen.
Amaras lov, etter den den amerikanske fremtidsforskeren Roy Amara sier: «Vi har en tendens til å overvurdere effekten av teknologi på kort sikt, og undervurdere effekten på lang sikt.»
Slik var det da dot.com-boblen sprakk rundt årtusenskiftet. Den sprakk fordi internett og e-handel ikke levde opp til forventningene på kort sikt, til tross for at effekten har vært enorm over tid.
Det er antagelig på samme måte med dagens hype om kunstig intelligens. Akkurat nå handler det om chat-boter og intelligent søk. Ikke så rart. De største bruker enorme ressurser her, og det er lett for alle å teste ut og vurdere hvor godt det er. Eller plante forventninger i hodene våre, om hvordan det skal virke i morgen. Ikke om to år, men helst allerede neste kvartal.
Vi får neppe noe nytt dot.com krasj selv om intelligensen til søkemotorene skuffer. Det vi ser nå er morgendagens teknologi brukt i dagens løsninger. De intelligente søkemotorene er bare et hint om kraften i en ny verktøykasse.
En verktøykasse vi må lære oss å forstå og å bruke. Som gradvis vil berike eksisterende systemer. Og ikke minst bane vei for å skape helt nye.
