Desperate advokater

Advokatfirmaet Simonsen med Espen Tøndel i spissen, har igjen havnet i fokus. Denne gang etter utsendelsen av et noe spesielt brev til landets internettleverandører. Målet med forsendelsen er at ISP-ene skal angi sine kunder, basert på opplysninger om ip-adresser som advokatkontoret har skrapt sammen. Opplysningene gjelder ifølge Simonsen kunder som har lastet ned og spredd filmer eid av Norsk Videogramforening via BitTorrent-nettverk.

ISP-ene oppfordres til å sende en egenerklæring til sine kunder, som på den måten får anledning til å bekjenne sine synder, og samtidig love på tro og ære å ikke bedrive den slags aktiviteter i fremtiden. Hvis ikke, skal det settes klype på nettilgangen.

Brevet inneholder i beste fall godt skjulte trusler mot de aktuelle internettleverandørene. Vedkommende leverandør har plikt til å stanse personer som tilgjengeliggjør filmer, mener Simonsen.

Vil skremmer bort problemet

La oss legge en ball død med det samme. Dette handler ikke om hvorvidt man er tilhenger av fildeling eller ei. Uautorisert spredning av opphavsrettbeskyttet materiale gjennom BitTorrent er ulovlig. Ferdig med det.

Men verden fungerer likevel ikke slik at enhver som kritiserer advokatfirmaet Simonsens fremgangsmåte forherliger brudd på åndsverkloven. Denne saken handler derimot om at Tøndel og kompani påtar seg rollen som både påtalemyndighet og domstol på oppdrag fra underholdningsindustrien.

Dette initiativet fremstår som et desperat forsøk på å skremme bort problemet, etter at politimyndighetene har gjort det rimelig klart at de ikke ønsker å bruke betydelige ressurser på å bekjempe fildeling. Når advokatkontoret så i tillegg tilsynelatende glemmer at ingen av filmene det er snakk om ligger lagret på leverandørenes egne servere, er farsen et faktum.

Pirater dreper ikke musikken

Men tilbake til selve fenomenet fildeling. Det burde etter hvert fremstå som meget tydelig at skremselspropaganda ikke nytter for å få folk til å betale for noe som enkelt kan skaffes gratis.

Musikkbransjen prøvde seg på en noe mildere kampanje med navnet Piracy Kills Music for en tid tilbake. Organisasjonene Gramart, MFO, Norsk Artistforbund, TONO, FONO og IFPI sto bak kampanjen. Det viste seg fort at til og med mange at artistene disse organisasjonene representerer var uenige i budskapet, eller i hvert fall måten det ble presentert på.

Dessuten er det svært lite tyder på at piratvirksomhet dreper musikken. Den lever i beste velgående, og sprer sine vinger i nye retninger. Men at det er en utfordring for underholdningsindustriens tradisjonelle kanaler er meget mulig.

Negativ pr

Når det gjelder Simonsen-saken, har heldigvis har flere prominente aktører valgt å gå kraftig ut mot dette brevet. Forbrukerrådet var raskt på pletten og advarte mot å signere egenerklæringen. Nå har også IKT-Norge sendt et krast svar på vegne av 16 internettleverandører, hvor det påpekes at advokatfirmaets fremgangsmåte kan være ulovlig.

Så får vi se hvordan Norsk Videogramforening håndterer all den negative pr-en som organisasjonen har pådratt seg i kjølvannet av dette stuntet.