PÅ GOD VEI: I Norge har vi kommet langt når det gjelder digitalisering og tilgjengeliggjøring av data innen transportsektoren, mener Ingvild Araldsen Blom (Foto: Sopra Steria)

Datadeling i transportsektoren

Det nye stortinget må stille seg bak det videre arbeidet med datadeling. Først da vil vi kunne ta ut de store gevinstene i transportsektoren, skriver Ingvild Araldsen Blom.

Publisert Sist oppdatert

Nasjonal transportplan er en langsiktig plan for ressursbruk innen transportsektoren. For perioden 2018-2029 er det lagt til grunn en statlig ramme på over 1000 milliarder kroner totalt. Prosjektene som ferdigstilles i perioden er estimert til å gi et resultat på kun 0,76 kroner per investert krone. Med en velferdsstat under press, er dette godt nok?

Data som ressurs 

I Norge har vi kommet langt når det gjelder digitalisering og tilgjengeliggjøring av data innen transportsektoren. Viktigheten av data som ressurs er økende både for økonomisk vekst, sysselsetting og samfunnsinnovasjoner. Bedre bruk av data vil bidra til å optimalisere prosesser, beslutninger og prognoser om fremtidige hendelser. Transportsektoren er derfor avhengig av tilgang på riktig data for å oppnå effektivisering, innovasjon og næringsutvikling.

For å få tilgang på riktig data, må offentlig data fra samferdselssektoren deles på tvers i større grad.

Transport for London fikk i 2017 gjennomført en analyse for å estimere verdien av digitale tjenester. Rapporten ble publisert i Assessing the value of TfL’s open data and digital partnerships og konkluderte med at fordelene ved digitale tjenester kan være så mye som 100 ganger større enn kostnaden. Dette kan ikke oversettes direkte til norske forhold, men er en indikasjon på at det er svært sannsynlig at fordelene med deling av data med god margin overstiger kostanden ved å gjøre data tilgjengelig. 

Dagens situasjon

Samferdselsdepartementet publiserte i 2018 Strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data – samferdselssektoren. Strategien peker på viktigheten av at transportvirksomhetene utarbeider handlingsplaner for deling av data. I rapporten «Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet», påpekte Teknologiutvalget i 2019 at «Transportmyndighetenes evne til å sikre at det stadig økende tilfanget av data fra transportsektoren forvaltes på en god måte må styrkes». 

EUs nye datastrategi, som ble lansert i 2020, peker på potensialet i et datadrevet samfunn. EU ønsker å skape et felles marked for data, med formål om å bruke data til å bedre beslutninger både i offentlig og privat sektor. Det skal lages et rammeverk for styring på strategisk viktige samfunnsområder, hvor det skal jobbes på tvers for å håndtere juridiske og tekniske hindringer for datadeling samt legges til rette for mobilitet og dataflyt. Også EU direktivet, Open Data Directive, har som formål å fremme gjenbruk og videre bruk av offentlig data. 

Samarbeid mot felles dataplattformer

Verdien av data ligger altså i bruken. Det vil derfor i fremtiden ikke være tilstrekkelig at hver enkel etat eller selskap i samferdselssektoren besitter omfattende datasett innen transport. Dataen må bearbeides, tilgjengeliggjøres og tilrettelegges i ulike kontekster. Og for å hente ut gevinstene, må dataen være tilgjengelige og tilrettelagt i formater som muliggjør analyser på tvers av plattformer.

Etablering- og videreutvikling av dataplattformer innen transport er essensielt. Datatilfanget i alle samfunnssektorer vokser eksponentielt, og hvert minutt genereres mer data enn vi samlet i 2003.

Bedre bruk av den økende datamengden, vil ha stor betydning for både produktivitetsvekst og verdiskapning. Det er imidlertid vanskelig å gi en overbevisende argumentasjon for at de konkrete prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, når verdien av digitale infrastrukturinvesteringer er deskriptiv og ikke kvantitativ. Konsekvensen kan dessverre lett bli at digitale prosjekter ikke gis høy nok prioritet i den politiske prosessen. Dette til tross for at kostnadssiden ofte er beskjeden sammenliknet med investeringer i fysisk infrastruktur samt at det generelt er enighet om det store potensial for økt utnyttelse av data. Nå er det valg og uavhengig av valgresultatet, er det viktig at et samlet Storting stiller seg bak det videre arbeidet med datadeling. Først da vil vi kunne ta ut de store gevinstene innen sektoren. 

Ingvild Araldsen Blom, Director Digital Platform Services i Sopra Steria