Kostnadskontroll i skyen er mulig, men krevende

Vi er helt enige i at prisingsmekanismene i skyen er kompliserte, og det er bra at Computerworld setter temaet på agendaen. Kundene trenger ofte bistand til å «oversette» varelinjene til forretningsnytte. Det er lite brukerorientert når det kreves teknisk forståelse for å tolke fakturaene.

Motgiften til opplevelsen av lav forutsigbarhet, er kompetanse på foranalyse i forkant av større transformasjonsprosjekter for å tilegne seg forståelse rundt fremtidige «forpliktelser».

Hvorfor har det blitt slik?

Teknologiindustrien har selv vært gjennom en betydelig transformasjon, men er fortsatt i sin kjerne, teknologiorienterte. Den har ikke klart å bringe brukerne og forretning i sentrum. Industrien starter med sine små og store tekniske tjenester, og setter prislapp ut fra for eksempel pris på prosesseringskraft per server – i stedet for en prising på hva de fleste datasentre typisk trenger, og deretter åpne for justeringer.

Plattformleverandørene bør se mer på brukerdataene, og forenkle pakketering og prising, inkludert forutsigbarheten i tid.

Leverandørene av skytransformasjonene har i sin natur også vært teknologiorienterte, med mye kompetanse rundt servere og nettverk, og gjennomgående mindre vekt på forretningsmessige behov, finansiell innsikt og forutsigbarhet.

Her må vi som rådgivere og konsulentleverandører hjelpe kundene med å løfte blikket og i større grad ta forretningen med på råd.

Treffer på kostnadsestimering

Selv om kostnadskontroll er krevende, er det mulig. I våre designprosesser har vi et rammeverk for kostnadsstyring og -kontroll som også fungerer i driftsfasen.

Ullensaker kommune uttrykte senest forrige uke, på et event med oss hos Microsoft, at de gjennom grundig foranalyse var i stand til å treffe godt på kostnadsestimeringen på deres skyplattform, selv to år senere.

Men kanskje vel så viktig for kostnadsbildet i skyen, er overgangen til SaaS for de ulike applikasjonene virksomheten bruker. Her er det typisk en vesentlig ryddejobb med modernisering og forenkling, der kunden erfaringsvis sitter igjen med relativt få enkeltapplikasjoner i sin egen skyplattform. De fleste applikasjoner kjøpes som tjeneste direkte fra leverandørene.

Fra våre leveranser har vi sett at det største potensiale for kostnadsbesparelser ligger i denne ryddejobben.

Hvem skal kunne hva?

Vi erfarer at de som står for it-kjøp, både tradisjonelt og for skyorienterte løsninger, stort sett er fra it-siden. Det trenger imidlertid ikke å være noe problem om prosessen er godt forankret på forretningssiden, sluttbrukerne og økonomi.

Nevnte Ullensaker kommune er et godt eksempel på nettopp dette, med en tett kobling til kommuneledelsen og fagavdelingene helt fra starten. Det gjorde utrullingen av ny plattform til elever og ansatte mye enklere, siden det ble et løft for hele organisasjonen, og ikke bare fra it.

Selv om plattformleverandørene og vi som hjelper kundene med skytranformasjon alltid må jobbe for å bli bedre, har kundene også et selvstendig ansvar. De må eie sin egen it-plattform, selv om de bruker partnere. Da trenger de kompetanse på egne behov både nå og frem i tid, og ikke minst inngående forståelse av prismodellene til sine plattform- og applikasjonspartnere.

Vi skal gjøre jobben som kreves for å være en god leverandør og «selger» av fremtidsrettede skyløsninger, men det er også krevende å være en god kunde. Vi blir ikke best hver for oss, men sammen.