SKYEN: Den kan nok se enkel ut på avstand, men har for mange vist seg å være svært kompleks i bruk. (Foto: Islock)

Skyen – det ble visst ikke så enkelt likevel

Vi må forstå at skyen leverer forenkling i den ene enden, men økt kompleksitet i den andre.

Under sin åpningstale på CIO Forum Forretningssystemer i skyen, sa ERP-guru Bo Hjort Christensen at vi trodde skyen skulle gjøre alt mye enklere. Men det har den ikke gjort. Han er inne på et sentralt poeng med morgendagens driftsplattform.

Stordriftsfordeler skulle gjøre ting billigere, og store kompetansemiljøer hos skyleverandørene skulle gjøre plattformene sikrere og mer skalerbare. Og, ja, skyen har faktisk gjort noen ting enklere, men i blindsonen dukker det opp problematikk som har blitt ekstremt mye vanskeligere.

Det gjelder særlig kunsten å forstå hva man leier, og hvordan man betaler for det. Trår man feil, kan det bli dyrt. Veldig dyrt. Selv de som går inn i skyen med en svært profesjonell holdning, har blitt overrasket over hvor krevende det nye miljøet er. Et eksempel er Telia, som sier de har gått fra å gjette på kapasitet til å gjette på kostnad. Andre Computerworld har snakket med, er oppgitt over regningene de får. Sider på sider med fakturaspesifikasjoner fra skyleverandøren som er komplett umulig å bli klok på.

Det er viktig å forstå at kjøpekunnskap fra datarommet ikke nødvendigvis hjelper ved kjøp av skytjenester. Til datarommet kjøpte vi standard komponenter. Disker, prosessorer, eller ting som passet inn i standard kabinett. De fysiske grensesnittene var etablerte industristandarder, så det gikk an å sammenligne utstyr fra en produsent med utstyr fra en annen. Dessuten ble ren maskinvare billigere. Mye billigere, veldig fort. Prosesseringskraft og lagringskapasietet økte eksponentielt, proporsjonalt med dobling hvert andre år, grovt forenklet ifølge den såkalte Moores lov.

Derfor har det vært tradisjon for å løse ressursknapphet med "å kaste jern på problemet’. Det er ufarlig så lenge det man kjøper om to år har omtrent dobbelt så stor kapasitet, til omtrent samme pris, som det man har i dag. Sånn er det ikke i skyen. Moores lov gjelder ikke på samme måte. Ved leie av en lagringstjeneste i stedet for kjøp av en disk, gjelder andre prismekanismer. Dersom du ikke passer deg, øker regningen i takt med behovet for lagring eller prosessorkraft. Eksponentielt.

I skyen er alt virtuelt, så tjenestene trenger ikke å følge fysiske standarder og grensesnitt. En tjeneste fra leverandør A inneholder andre ting enn en tilsynelatende tilsvarende tjeneste fra leverandør B. Dessuten kan prismekanismene godt være forskjellige. Setter vi dem opp mot hverandre sammenligner vi på godt norsk epler og pærer.

Mye programvare som kjører i datarommene, vil gå ut på dato i årene som kommer. De store produsentene har nærmest unisont vendt seg i retning av skyen. De som ønsker moderne og sikker programvare, må forberede seg på å leie i årene som kommer. Før skyreisen bør de fornye egen kjøpekompetanse, og gjøre endringer i driftsorganisasjonen.

Ellers kan det bli dyrt. Det viser seg nemlig at skyen ikke er så enkel som den ser ut på avstand.