VIKTIG: Universell utforming (UU) er et komplekst fagfelt. Veldig mye er veldig teknisk, men konsekvensen føles på kroppen av sluttbrukerne, mener Glenn Husom.
VIKTIG: Universell utforming (UU) er et komplekst fagfelt. Veldig mye er veldig teknisk, men konsekvensen føles på kroppen av sluttbrukerne, mener Glenn Husom.

Ulempene med en dedikert UU-ekspert

KOMMENTAR: Den ideelle situasjonen er å gjøre kompetansen om universell utforming så utbredt at alle er eksperter, mener Glenn Husom.

Publisert Sist oppdatert

I digitaliseringsprosjekter er det mye man må ha kontroll på. En av disse tingene, er å sikre et godt nivå av universell utforming (UU) i løsningen. En vanlig måte å gjøre dette på, er å utnevne er person som UU-ansvarlig. UU er et stort og komplekst fagfelt, som enkelte ildsjeler er spesielt opptatt av. Da er det fort gjort at nettopp ildsjelen får ansvaret for at prosjektet kan krysse av for at alle kravene til UU er oppfylt.

De som får denne æren, er oftest testlederen eller UX-designeren. Testlederen får det ofte på grunnlaget av at hen skal uansett sjekke løsningens kvalitet, imøtekommelse av krav, og at den fungerer som tiltenkt. UX-designeren får ansvaret fordi det er hen som tenker mest på brukeren, gjennomfører brukertester, og foreslår forbedringstiltak. I små team kan dette være godt nok, men prosjektet skal ikke bli så stort før det å legge ansvaret til kun én person, skaper problemer.

Som konsulent og UU ekspert har jeg flere ganger opplevd at både testansvarlige, utviklere, designere, funksjonelle og prosjektledere stiller spørsmålet «Hva er UU?».

Konsekvensen av delegering

Hvis du ser at mangelen på UU-kompetanse er et problem, ser du også problemet med å delegere ansvaret til kun ett ledd i utviklingskjeden. Har testlederen ansvaret, kommer det raskt situasjoner der det testes etter kriterier som de tidligere leddene ikke har kunnskap om. Da må test kontinuerlig sende brukerhistorier tilbake fordi løsningen ikke oppfyller UU-kravene. Eller enda verre, gi opp og la det gå, fordi prosjektet ikke tåler at test blir en flaskehals.

Sitter en UX-designer med ansvaret, er det ikke mangel på problemer man kan finne og gode forslag til tiltak som kan lages. Som oftest, er selve implementasjonen av tiltak en utviklers oppgave, mens designeren definerer ønskede resultater. Om designeren bestiller løsninger utviklere ikke har kompetansen til å lage, blir kvaliteten dårligere, eller hastigheten redusert mens utvikleren må finne ut hvordan man implementerer den ønskede løsningen riktig.

UU er et komplekst fagfelt. Veldig mye er veldig teknisk, men konsekvensen føles på kroppen av sluttbrukerne. Forståelsen for kode og brukeropplevelse må kombineres. En utvikler må ha kjennskap til hvordan valg i koden påvirker opplevelsen, og designere må ha kjennskap til hva løsninger vil kreve av teknisk implementasjon for å være godkjent. Funksjonelle arkitekter må definere brukerhistorier som dekker behovet for UU godt nok, og prosjektledere må forstå omfanget og viktigheten av nødvendig arbeid for god UU, slik at tidsestimeringer og prioriteringer blir riktige. Testlederen skal møte forståelse og samarbeid når hen avdekker mangler og sender dem tilbake i kjeden, men må også ha forståelsen til å se hvilke ledd som må involveres, og hvor det løses.

Ledere slipper ikke unna

Det er også viktig å anerkjenne at man kan ha et helt team med velvilje og kompetanse, men om ikke apparatet rundt legger til rette for innsatsen, kan det likevel bli vanskelig. Arbeidet bør være en forbedringsprosess, og ikke kun en innsats for å komme seg over et minstekrav. Dette krever mandat fra høyere hold til å gjøre det nødvendige arbeidet, og forståelsen for at man ikke nødvendigvis når målet ved første forsøk. Når ledelsen går inn for å sette fokus på UU, legger inn krav om at UU skal være med i alle prosesser, og prioriterer kompetanse på området, så kan mye bli bra.

Her kan man trekke frem NAV som et godt eksempel. Jovisst har de løsninger som ikke er til par med kravene, men av alle utviklingsteam jeg har møtt i min tid som konsulent, kan få måle seg med deres fokus og engasjement for UU, og deres glede over å kjenne at NAV som organisasjon støtter innsatsen deres fullt på veien mot gode løsninger for alle, uansett funksjonsevne.

Alle er best

Nå må det presiseres, har du valget mellom én UU ekspert eller ingen, så anbefaler jeg å ta det du kan få. Men den ideelle situasjonen, er å gjøre UU kompetansen så utbredt at alle er eksperter. Min anbefaling er å hente inn det du kan av UU kompetanse, og ha kontinuerlig kompetanseheving og deling.

Unngå troen på at bare fordi en rolle eller en avdeling har ansvaret, så er behovet dekket, og man kan gå ubekymret videre. Sørg for at mandater og prosesser legger til rette for kompetansevekst innen UU. I beste fall vil du da kunne få en it-avdeling der alle deler ansvaret om å skape universelt utformede løsninger i samsvar med lovkrav og til glede for alle, uten å behøve en utnevnt UU-ekspert.

Glenn Husom, UX-designer i Sopra Steria