Kan USA overta Grønland ved blokkering av datatjenester til Danmark?

Digital suverenitet, dvs. at landene eier sine egne data og tilgangen til dem, er viktigere enn noensinne på grunn av den geopolitiske utviklingen. Tilgang til data kan bli brukt som geopolitisk utpressingsmiddel på linje med militærmakt eller økonomisk utpressing.

Digital suverenitet innebærer at en frigjør seg fra avhengigheten av de de store tek-selskapene på samme måte som Europa etter invasjonen i Ukraina, har søkt å frigjøre seg fra russiske gassleveranser. Den diversifisering Europa har gjort i forhold til russisk gass, er i ferd med å bli erstattet av et avhengighetsforhold til amerikanske tek-selskaper som gjør oss mer sårbare for geopolitisk utpressing.

De siste dagers hendelser viser at vi ikke kan stole på et USA med en uforutsigbarhet som ikke fremstår som en strategi, men mer som en personlighetsforstyrrelse.

Den norske IKT-politikken går i motsatt retning. I fjor høst ble det tegnet en rammeavtale med de store amerikanske tek-selskapene om skytjenester i strid med rådene fra Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM).

Økonomi som geopolitisk utpressing

Det vanligste virkemiddelet for å overta et annet land er med militærmakt eller med trusselen om det. Men Trump har endret det. Han bruker økonomiske virkemidler for å oppnå sikkerhetspolitiske mål. Straffetoll begrunner Trump med USAs sikkerhetspolitiske interesser.

USA sjokkerte en hel verden da de 3. januar gikk inn, bortførte president Maduro i Venezuela og tok beslag i skip lastet med olje. Den oljen ble solgt og pengene satt inn på konto i Qatar – ikke i USA, Grunnen var at pengene skulle unndras nasjonale og utenlandske kreditorer, og at bruken ikke skulle kunne styres av Kongressen – men av Trump. En del av pengene gis til venezuelanske banker for lån til «humanitære formål».

Men økonomer sier ifølge moneycontrol.com at pengene vil kunne brukes som forhandlingskort og pressmiddel overfor så vel Venezuela som internasjonale investorer. Trump bruker økonomi som geopolitisk virkemiddel.

Data som geopolitisk utpressing

Spørsmålet er om han kan bruke den digitale avhengigheten som vi og Europa har til USAs teknologiske dominans, til å oppnå det samme på Grønland og i Arktis?

Jeg stilte det spørsmålet til KI (copilot) og svaret var betegnede nok dette: Det kan ikke USA gjøre fordi det bryter med folkeretten (!).

Men da USA gikk inn og hentet ut Maduro, brøt de folkeretten. Da Russland invaderte Ukraina, brøt de folkeretten. De aksjonene som Israel gjør på Vestbredden og i Gaza, bryter folkeretten. Dersom USA skulle annektere Grønland – med eller uten makt – vil det også bryte folkeretten. (USA overtok de tidligere Dansk Vestindiske Øer i 1916, mot at de sa fra seg alle territorielle krav på Grønland og anerkjente dansk suverenitet over øya).

Poenget er at det juridiske rammeverket som tidligere regulerte samhandlingen mellom landene, ikke lenger er et godt nok bolverk mot store land som gjør hva de vil. Og Trump sier åpent at han ikke bryr seg.

Hvilken rolle spiller tek-selskapene?

Men er det ikke forskjell på å bruke økonomi/toll som geopolitiske virkemiddel og det å blokkere datatilgang som virkemiddel?

Å innføre straffetoll er selvskading av amerikansk økonomi. Uansett hvor mange ganger Trump sier noe annet, er det et faktum at det er amerikanske bedrifter som betaler importtoll; tollavgiftene er derfor en enorm skattebyrde for amerikansk næringsliv, som helt eller delvis fører de økte kostnadene over på prisene. Det rammer amerikanske forbrukere.

Den investeringsboom som nå finner sted fra de store tek-selskapene, gagner børsene som Trump bruker til å vise at «nu går allting som meget bedre». En vil derfor kunne si at å bruke datatilgang som politisk pressmiddel aldri vil skje, fordi det vil være i strid med tek-selskapenes egne interesser og også ramme amerikansk økonomi hardt.

Men da overser en at taktikken når det gjelder straffetoll, også kan brukes ved datastenging: Ikke ved total nedstengning, men ved små nålestikk for å vise styrke, for så å trekke seg tilbake.

Utpressing av Norge?

Dersom en flytter blikket fra Grønland og Danmark til Arktis og Norge, ser en lett hvordan vi kan bli utsatt for digital utpressing.

Arktis er et område med høy geopolitisk spenning, samtidig som Norge bruker digitale tjenester for å utøve suverenitet. Digital blokkering kan brukes til å svekke vår evne til å overvåke og kommunisere i Arktis. Det gjelder satellittdata, sporing av skip, overvåkning av fiske, isvarsling og værdata og kommunikasjon med Svalbard. Dette kan brukes til å presse Norge når det gjelder Svalbardtraktakten, ressursforvaltningen i Barentshavet og oljeproduksjonen i Nordsjøen. Det gjør det vanskeligere å håndheve suvereniteten over Svalbard. Og dette igjen kan brukes til å hevde at Norge ikke klarer å ivareta sikkerheten til sjøs eller forsvare norsk territorium.

Dette skaper et asymmetrisk press i områder der Norge er avhengig av digitale systemer for å utøve suverenitet.

Det samme vil gjelde dagligdagse forhold. Kommunene står i frontlinjen til å levere velferdstjenester. Mange kommuner bruker i dag skytjenester fra utenlandske leverandører, som lett kan blokkeres. Kommunene kan på den måten bli brikker i internasjonale konflikter de ikke er en del av. De har heller ikke kapasitet eller økonomi til å bygge opp egen kompetanse på området.

Slik kunne jeg gått videre: Strømnettet kan miste styringsdata, finansmarkedet tilgang til internasjonale systemer, fly og tog får driftsstans, etc. Vår digitale sårbarhet er langt større enn vi tror.

Hvem skal ha makten til å digitalisere i Norge?

Teknologiavhengigheten har vært der lenge. Det nye er at vi ikke lenger kan stole på USA.

Det er en reell mulighet for at Trump kan pålegge de store amerikanske tek-selskapene å hindre tilgang til data, applikasjoner og infrastruktur. Det har allerede skjedd. Sjefsanklager Karim Khan i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Nederland, mistet tilgangen til sin e-post-konto etter presidentordre fra Trump. Microsoft kuttet tilgangen.

Digitaliseringsdirektoratets direktør Frode Danielsen beskrev denne problemstillingen allerede i høst: «Kunstig intelligens, geopolitisk uro og svekket tillit truer selve fundamentet for demokratiet vårt. Likevel stiller få spørsmålet som burde stå øverst på agendaen: Hvem skal egentlig ha makten til å forme Norges digitale fremtid?» Han gir sin tilslutning til hva Geir Arne Olsen i Netcompany sier i artikkelen om Digital suverenitet må være kjernen i Norges KI-strategi: «Norge må eie sin egen infrastruktur, sine egne data og sine egne algoritmer. Det handler om mer enn teknologi – det handler om selvstyre og motstandskraft».

Men regjeringen gjør det motsatte: Direktoratet for økonomistyring (DFØ) inngikk i fjor høst en rammeavtale om innkjøp av skytjenester fra kommersielle aktører. Dette begrunnes med at skytjenester er nødvendig av hensyn til innovasjon og kostnadsbesparelser ved digitaliseringen av offentlig sektor. Den risiko dette medfører skal, ifølge DFØ, kunne håndteres gjennom gode kontrakter og sikkerhetstiltak som den enkelte etat avtaler med leverandøren. Sikkerheten og risikoen overlates altså til den enkelte etat.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sier på sin side at denne formen for avtaler er et sikkerhetsproblem ved at US Cloud Act gir Trump-administrasjonen anledning til å få innsyn i norske data, og at dette generelt sett er en trussel mot nasjonal sikkerhet. De anbefaler derfor å utvikle en nasjonal skytjeneste for kritiske data.

Hva bør gjøres?

En kan starte med:

• Utvikle en nasjonal skyløsning for samfunnskritiske data slik NSM foreslår
• Utarbeide retningslinjer for bruk av skytjenester i offentlig sektor, og at dataene må lagres innenfor norsk eller europeisk jurisdiksjon
• Foreta en sårbarhetsanalyse over hvilke systemer som er mest utsatt for geopolitisk utpressing
• Krev at testing på data til KI-formål, skjer innenfor norsk jurisdiksjon