VIL IKKE: Nok en gang vender vi ryggen til smittestopp-appen til FHI.
VIL IKKE: Nok en gang vender vi ryggen til smittestopp-appen til FHI.

Nok et forsøk med appen ingen vil ha

LEDER: Ny bråstopp for FHI sin smittestopp

Publisert

Omtrent samtidig med at Corona-smitten når nye høyder, har FHI relansert sin smittestopp-app. Sist ble det total buk-landing, fordi vi følte at storebror så oss. Minnet sitter nok i, for de 1,1 millioner brukerne som har lastet ned appen virker svært lite interesserte i å bruke den.

Tallenes tale sier at kun 2,7 prosent av de som blir smittet med Corona bruker appen. I den oppdaterte appen skal man melde fra om man er smittet, hvoretter andre brukere som har vært i nærheten av den smittede får beskjed om dette i etterkant. Når så få bruker appen er effekten av å fortelle usmittede om at de har vært i nærheten av en som er smittet tilnærmet lik null.

Tydeligvis frister tanken på at helsemyndighetene skal ha tilgang til hvor vi befinner oss til enhver tid veldig lite. Tenk om denne informasjonen, tiltenkt å bremse utbredelsen av den mest ødeleggende smitten vi har sett siden spanskesyken, skulle bli misbrukt av myndighetene. Ikke rart at vi blir betenkte.

Da er det langt bedre at Snapchat vet hvor vi er hele tiden. Eller Facebook, Instagram eller Strava. Eller kanskje en annen mer eller mindre tilfeldig app vi ga tillatelse i et svakt øyeblikk, bare fordi det var så praktisk.

Den store forskjellen er at med smittestopp-appen kan vi være rimelig trygge på at dataene lagres sikkert. Dessuten vet vi hvordan de skal brukes. Med alle de andre appene aner vi ingenting, og i mange av tilfellene har vi gitt vår velsignelse til at posisjonsdata kan deles. Med hvem de deles, hvor anonyme de egentlig er, og hvor mange steder dataene blir aggregert, aner vi ikke.

Dette paradokset burde være pensum på psykologistudier, og ikke allmenn praksis i befolkningen. Vi svarer ja til gratis-tjenester, selv om alle vet at når noe er gratis er det vi som er produktet. For hva skal leverandøren egentlig tjene penger på hvis de ikke har noe å selge.

Vi vet det bare ikke at det skjer. Med Smittestopp-appen får vi kunnskapen om at storebror ser oss rett i ansiktet. Informasjonen om at vi har vært i nærheten av smitte er en påminnelse om at appen vet hvor vi har vært. Som ikke det er nok gjør den oss oppmerksomme på noe ubehagelig.

Nå ser det ut til at smitten sprer seg så raskt at de fleste av oss blir smittet likevel. Da spiller det ikke så stor rolle at effekten av smittestopp-appen er liten. Alle de andre appene, derimot, burde faktisk spille en rolle.