Hold deg på matta!

Vi bruker ordet arkitektur hele tiden og om alt mulig. Som oftest snakker vi om plattformer. "Vi har standardisert på Windows-arkitektur", sier vi fornøyd. Eller, enda mer fornøyd: "Vi har bestemt oss for å skifte arkitektur til Linux". I forhold til hva arkitektur egentlig betyr, er dette småtterier. Omtrent som å diskutere farger i en stor bygning. I det store bildet er valg av plattform en detalj, riktignok en viktig detalj, men slett ikke avgjørende. Det avgjørende er hva vi bygger oppå.

Arkitektur er formalisert planlegning av både helhet og detaljer. Formalisert planlegning er viktig hvis vi har mange kritiske elementer å holde orden på. Det har store it-brukere: Et utall av maskiner, konfigurasjoner, applikasjoner, prosesser, data, samarbeidspartnere. De utgjør et komplekst system der elementene henger sammen og bygger på hverandre. Endrer vi ett sted, må vi endre flere andre steder. Arkitekturen beskriver dette sammensatte systemet.

Det er viktig å merke seg at elementene henger sammen. I og for seg går det an å tegne maskinlandskapet for seg, applikasjonslandskapet for seg, sette opp datamodeller og visualisere fjernnettet. De fleste gjør det slik fordi det er enklere. "Ikke spis elefanten fra snabelen og bortover, skjær én og én skive av den!" pleier vi å si. Men det stemmer ikke her fordi da ser vi ikke avhengighetene mellom lagene. Gode arkitekter har grep på helheten, ikke bare på bitene.

Et annet særtrekk er at it-arkitekturer forandrer seg hele tiden. Vi kjøper nye maskiner, innfører nye programversjoner, tar i bruk nye prosesser. Å nøye seg med en arkitektur som beskriver hva vi har nå, er ingen god idé, den vil være utdatert i løpet av et par måneder. Vi må skape et system som er enkelt å oppdatere, ellers blir det ikke gjort. Det finnes etterhvert gode verktøy som hjelper.

Men dette er en kjempejobb, sier du. Javisst. Men ingen går løs på et byggeprosjekt uten å ha tegningene i orden. Det er lagt ned mye penger i it. Skal vi få orden på it-huset, må vi drive arkitektarbeid. Alternativet er å stole på at noen få dyktige folk har det hele i hodet og de vet hva de gjør. Slutter de, får vi en dundrende hodepine.

Hvor kan vi ta fatt? Gartner foreslår å tenke på arkitektur på tre plan. Det første er "idag", det vil si å beskrive hva vi har. Det er det ikke så mye hjelp i, men fundamentet må støpes. Ikke mer enn 15% av innsatsen bør brukes til dette.

Det andre planet er "i morgen": Hvilket målbilde har vi når vi skal kjøpe noe eller utvikle noe? Dette er den viktigste delen, praktisk hjelp i det daglige arbeidet. 70% av innsatsen bør settes inn her. "I morgen" har en horisont på ca 18 måneder, horisonten løper foran oss hele tiden. Det tredje planet er "langt frem", dvs 30 måneder eller enda lengre unna. Langsiktige mål som vi bare er i stand til å beskrive i generelle termer, dvs som prinsipper og standarder vi har bestemt oss for.

Utfordringen ligger i å beherske seg. Arkitekturen skal være "god nok". Skal vi beskrive alle ressurser i detalj, vil arkitekturen bli et babelstårn. Vi må ha målet klart for oss: Å skape et grunnlag for planmessig innkjøp, vedlikehold og utvikling. Vi kjøper ikke det vi har lyst på akkurat nå, arkitekturen hjelper til å holde oss på matta.

Arkitektur er politikk. En arkitektur er uten verdi hvis den ikke blir respektert. Hvis it-avdelingen eller brukerne får fravike det som er avtalt og nedtegnet når det måtte passe dem, er det bare å glemme det hele. Det betyr at det ikke er nok å beskrive, enda viktigere er det å forankre. "Politikerne" får ikke melde seg ut. Gartner tror at bare 30% av innsatsen i et arkitekturprosjekt skal brukes til å beskrive, resten er for å misjonere, skape forståelse og innføre tilpasninger i takt med at ting forandrer seg. Å innføre it-arkitektur betyr kulturell modning, fra pionérkultur til noe som passer til den økende betydningen av it.