Hvem vil jobbe med IT? Alt for få!

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sendte denne uken en pressemelding om norske ungdommers karriereønsker. Der lister direktoratet opp hvilke yrker norske 15-åringer aller helst vil ha. Rangeringen er hentet fra OECD-rapporten «Teenage career development in Norway - Insights from PISA», og er ikke først fremst interessant for hvilke yrker som topper listen – men mer hvilke yrker som ikke står der.

For det er ganske forutsigbart hva norske 15-åringer vil bli når de blir store. Listen ser slik ut:

1. Leger

2. Juridiske yrker

3. Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker

4. Yrker innen sport og idrett

5. Elektriker mv.

6. Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi)

7. Sykepleier og spesialsykepleier

8. Arkitekter, designere mv.

9. Sikkerhetsarbeidere (brann, vektere, fengselsbetjenter)

10. Mekanikere og reparatører

I et samfunnsperspektiv er det interessant å spørre seg om hva som mangler: Det er sikkert en del i kategorien «Sivilingeniør» som vil kvalifisere som IT-folk, men ellers ser det ut til at det er svært liten interesse blant norsk ungdom for å søke seg en jobb i IT-sektoren.

 Det er vanskelig  å få ungdom (og voksne) til å gjøre noe annet enn det de har lyst til. Dessuten bør det jo være slik at vi som enkeltindivider i samfunnet gis mulighet til å følge våre drømmer med de interessene og ressursene vi faktisk har. Men det bør ikke være tvil om at vi likevel må bli flinkere til å markedsføre teknologiyrkene for ungdommen.

For det er et stort hull som skal fylles. Det er notorisk vanskelig å nøyaktig fremskrive fremtidige kompetansebehov – blant annet vil åpenbart KI kunne endre på mange forutsetninger – men ifølge en undersøkelse fra IKT-Norge trenger Norge å utdanne minst 40.000 nye IT-kandidater frem til 2030, for å holde tritt med etterspørselen.

 Norge har satt seg som  mål å bli best i verden på digitalisering innen 2030. I digitaliseringsstrategien bak denne målsetningen berører regjeringen selv at vi vil streve med å utvikle kompetansen som trengs for å nå målene. Derfor foreslås det blant annet tiltak for å styrke teknologiutdannelsene med flere studieplasser og et samarbeid med KS for å tenne teknologiinteressen i neste generasjons arbeidstagere allerede på barnehage- og skolenivå. De to henger sammen. Det har liten hensikt med flere studieplasser hvis det er liten interesse blant ungdommene til å fylle dem.

Det er dessverre en gammel debatt i Norge at vi sliter med realfagsinteressen i skolen. For få elever opplever mestring i disse fagene, og det påvirker påfyll av viktig kompetanse i både offentlig og privat sektor. Med hensyn til grønn omstilling og digitalisering (og norsk konkurransekraft) må vi rett og slett greie å knekke den nøtta. Det er viktig nå og kommer til å bli enda viktigere.