LEDER | Kompetansebehov

Hvem vil jobbe med IT? Alt for få!
Det er liten bevegelse i norske ungdommers karriereønsker. Det er dårlig nytt for digitaliseringen av Norge.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sendte denne uken en pressemelding om norske ungdommers karriereønsker. Der lister direktoratet opp hvilke yrker norske 15-åringer aller helst vil ha. Rangeringen er hentet fra OECD-rapporten «Teenage career development in Norway - Insights from PISA», og er ikke først fremst interessant for hvilke yrker som topper listen – men mer hvilke yrker som ikke står der.
For det er ganske forutsigbart hva norske 15-åringer vil bli når de blir store. Listen ser slik ut:
1. Leger
2. Juridiske yrker
3. Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker
4. Yrker innen sport og idrett
LES OGSÅ:
-
Offentlig IT: Innovasjon må vike for samarbeid og kontroll
-
Tja, til oppsplitting av Nasjonal sikkerhetsmyndighet
-
Hva koster det å bli best i verden på digitalisering?
-
Forløsende europeiske forpliktelser fra Microsoft
-
Ja, til klima ... og datasenter i Norge
-
IT-bransjen trengs for å trygge norske kommuner
5. Elektriker mv.
6. Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi)
7. Sykepleier og spesialsykepleier
8. Arkitekter, designere mv.
9. Sikkerhetsarbeidere (brann, vektere, fengselsbetjenter)
10. Mekanikere og reparatører
I et samfunnsperspektiv er det interessant å spørre seg om hva som mangler: Det er sikkert en del i kategorien «Sivilingeniør» som vil kvalifisere som IT-folk, men ellers ser det ut til at det er svært liten interesse blant norsk ungdom for å søke seg en jobb i IT-sektoren.
Det er vanskelig å få ungdom (og voksne) til å gjøre noe annet enn det de har lyst til. Dessuten bør det jo være slik at vi som enkeltindivider i samfunnet gis mulighet til å følge våre drømmer med de interessene og ressursene vi faktisk har. Men det bør ikke være tvil om at vi likevel må bli flinkere til å markedsføre teknologiyrkene for ungdommen.
For det er et stort hull som skal fylles. Det er notorisk vanskelig å nøyaktig fremskrive fremtidige kompetansebehov – blant annet vil åpenbart KI kunne endre på mange forutsetninger – men ifølge en undersøkelse fra IKT-Norge trenger Norge å utdanne minst 40.000 nye IT-kandidater frem til 2030, for å holde tritt med etterspørselen.
Norge har satt seg som mål å bli best i verden på digitalisering innen 2030. I digitaliseringsstrategien bak denne målsetningen berører regjeringen selv at vi vil streve med å utvikle kompetansen som trengs for å nå målene. Derfor foreslås det blant annet tiltak for å styrke teknologiutdannelsene med flere studieplasser og et samarbeid med KS for å tenne teknologiinteressen i neste generasjons arbeidstagere allerede på barnehage- og skolenivå. De to henger sammen. Det har liten hensikt med flere studieplasser hvis det er liten interesse blant ungdommene til å fylle dem.
For få elever opplever mestring i disse fagene, og det påvirker påfyll av viktig kompetanse i både offentlig og privat sektor.
Det er dessverre en gammel debatt i Norge at vi sliter med realfagsinteressen i skolen. For få elever opplever mestring i disse fagene, og det påvirker påfyll av viktig kompetanse i både offentlig og privat sektor. Med hensyn til grønn omstilling og digitalisering (og norsk konkurransekraft) må vi rett og slett greie å knekke den nøtta. Det er viktig nå og kommer til å bli enda viktigere.