Arbeiderpartiet mot røkla?

KRONIKK: Datalagringsdirektivet betyr massiv og kontinuerlig overvåking.

Publisert Sist oppdatert

Personvernkommisjonen som ble nedsatt for å utrede direktivet konkluderer med at det ikke vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelsen, og anbefaler derfor ikke direktivet innført.

EUs eget datatilsyn sier angrepet på personvernet er så dramatisk at det ikke anbefales. FNs menneskerettighetsråd har fått rapport og advarsler fra sine egne. Norges to eksperter på Europa-rett, professor Finn Arnesen og professor Fredrik Sejersted anser direktivet som lite EØS-relevant og høyesterettsadvokat Ketil Lund advarer mot direktivet.

Datatilsynet har konkludert med at det vil få alvorlige konsekvenser for personvernet, og er med det på linje med konklusjonen alle datatilsyn i Europa har fattet. Selv LO, Frp og Høyre er enige om at direktivet er et overgrep på personvernet, hvilket SV og SP støtter.

Negativt for personvernet?

AP er for "dersom det ikke har negative konsekvenser for personvernet". Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen mener det er et inngrep. Det er nå bare AP som fremdeles lurer på om direktivet har negative konsekvenser.

Og hvem skal så få tilgang til alle disse dataene som vil bli lagret om deg og meg? Politiet selvfølgelig. Men hva med Forsvaret, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet som sikkerhetsklarer personer og amerikanske myndigheter som ønsker flest mulige data om deg og meg, slik at de vet hvem som reiser til og fra USA? Og vil det stoppe der? Disse dataene kan være kjekke å få tilgang til for mange myndighetsinstanser. Rambans lov kommer til å gjelde her også, uansett til hvilken hensikt data blir lagret, vil de snart bli benyttet til noe annet.

Det er ingen av oss som ønsker en frihavn i Norge for terrorister. Men er vi sikre på at datalagringsdirektivet vil bidra til å bekjempe kriminalitet? Den tyske Bundeskriminalamt har allerede fastslått at et slikt direktiv ville øke oppklaringsprosenten fra 55 til 55, 006 prosent. Det holder ikke at direktivet vil være nyttig ved noen tilfeller. Til det er for mange involvert. EUs erfaringer viser jo at politiet sjeldent spør etter trafikkdata eldre enn tre måneder. Og hvem skal betale for lagringen? Det blir til syvende og sist du og jeg.

I mellomtiden har Irland henvendt seg til EU-domstolen med krav om at den juridiske begrunnelsen for direktivet etterprøves. Her hjemme har IKT-Norge kommet på banen og ønsker å sette lys på hvilke konsekvenser et slikt direktiv vil ha.

Stopp Datalagringsdirektivet

EU-prosjektene ADABTS (en intelligent deteksjonsløsning som fanger opp unormal atferd i offentlige rom) og Indect (som har som mål å utvikle teknologi for å overvåke offentlige internett-ressurser som forum, nyhetsgrupper, filservere, p2p fildelingsnettverk, samt individuelle datamaskiner). IKT-Norges Torgeir Waterhouse mener begge de nevnte EU-initiativene henger sammen med en aksept for datalagringsdirektivet, og er selv styremedlem i protestgruppen Stopp Datalagringsarkivet.

Vi snakker om "intelligente agenter" som effektivt oppdager mulige trusler og unormal oppførsel, eller mistenkelig atferd på internett.

Med dette direktivet, og med alle andre data som deles og lagres på nettet, har vi skapt muligheter for å samle inn data på en enkel måte som diktatorer av den gamle skolen bare kunne drømme om. Er det et slikt regime vi ønsker oss?

Det kan nesten virke som AP er alene mot røkla?

Berit Svendsen, Dataforeningen