Hvordan er det mulig?

Offentlige etater skalter og valter dessverre ofte med sine brukere som det passer dem. Nok en gang er det Aetat som går foran med et dårlig eksempel.

Publisert Sist oppdatert
Det offentlige skal effektiviseres og bli digitalt. Vi innbyggere skal hjelpe dem med å bli dyktige nettbrukere. Men da må vi kunne kreve pålitelighet fra det offentlige med tanke på kvalitet og oppetid. Fremdeles ser det ikke ut til at offentlig sektor tar dette ordentlig inn over seg.

Nok en gang er det Aetat som går foran med et dårlig eksempel. For snart to uker siden skulle de legge om sine systemer. Kvalitetsikringsarbeidet rundt dette har åpenbart vært altfor dårlig. Deler av tjenesten var helt ute av drift i 3-4 dager, akutte tjenester som meldekort levering over nett var ute av funksjon i minimum ett døgn.

Hadde en stor privat bedrift som en nettbank prestert like dårlig overfor sine kunder hadde det garantert blitt ramaskrik, og hoder hadde rullet. Når det skjer i det offentlige er det ganske stille i media, og kritiske spørsmål avfeies med at dette bare er slikt som kan skje ved store omlegginger.

Computerworlds spalter har opp igjennom årene vært fulle av oppslag om it-skandaler i det offentlige, og det ser altså aldri ut til å ta slutt. Det er selvsagt riktig at feil kan skje selv den beste, men skandalen er komplett når det offentlige selv ikke ser alvoret i situasjonen.

Skal vi brukere gjøre oss avhengig av deres nett-tilbud må vi kunne stole 100 prosent på at ting fungerer. Så lenge Aetat selv trekker litt på skuldrene og skryter av at det var mulig å få hjelp på annen måte enn via nettet, og dermed slett ikke legger seg flate for at kaoset rundt omleggingen var nok en skandale, har i hvert fall Aetat et kjempeproblem med å se betydningen av kvalitet og pålitelighet.

Og kanskje er det nettopp her vi kan finne selve roten til de gjentatte offentlige it-skandalene, nemlig hva slags krav det offentlige stiller til seg selv når det gjelder pålitelighet og kvalitet i det være seg små som store prosjekter og omleggingsfaser.

I stat og kommuner investeres det i milliardklassen i it-løsninger. Meningen er jo at investeringene skal medføre innsparinger på sikt. Men da er de faktisk avhengig av at løsningene som blir lagd er gode nok, og faktisk gjør arbeidsdagen for de ansatte mer effektiv. I tillegg er de avhengig av løsningene er så sikre og pålitelige at innbyggerne velger å ta it-løsningene i bruk.

På begge punkter slurves og syndes det fremdeles over en lav sko. Og vi fortsetter å undre oss over hvordan det er mulig at denne historien om it-skandaler i det offentlige Norge fortsetter i det uendelige.