Test: iPad mini - liten, men ingen lettvekter

Apples iPad har fått en stor utfordrer: iPad mini.

Riktignok er iPad mini mindre enn den tradisjonelle iPad på de fleste områder, men liten betyr på ingen måte underlegen. Snarere tvert imot.

Nei, så tjukk du har blitt

iPad mini er på sett og vis løsningen på «problemet» med iPad, som noen synes kan være for stor og tung. Et nettbrett går for å være et mye mer hendig alternativ til en bærbar pc. Det er enklere å ha med seg på farten, men også mer praktisk hjemme – i hvert fall til visse typer bruk.

Men det er ikke til å stikke under stol at iPad med sin 9,7-tommer store skjerm er i største laget, for eksempel når man skal lese en bok, spille et spill eller se en film, og i hvert fall om man holder nettbrettet med begge hender. Det er her iPad mini, med sin 7,9-tommer store skjerm, kommer inn.

Det føles riktignok litt rart nå å skulle kritisere den vanlige iPad-en for noe vi har hyllet den for siden debuten i 2010, nemlig sin mobilitet. Tok vi feil om størrelsen den gangen? Hva har endret seg? Og hva vil det bety for fremtiden til den store iPad-en? La oss ta en nærmere titt på iPad mini.

Skapt for én hånd

iPad mini er uten tvil en «en-hånds»-enhet. Det kjenner man straks man plukker den opp for første gang. Den veier 308 gram, altså under det halve av nye fjerdegenerasjons iPad, som veier 652 gram. En vektforskjell på drøye 300 gram høres kanskje ikke ut som store forskjeller, men det har faktisk mye å si for hvordan den føles når du holder den i hendene.

I tillegg er enheten så lett at det faktisk er mulig å holde den i én hånd uten å anstrenge seg noe særlig, noe som ikke er tilfelle med den store iPad-en. Det skyldes selvsagt også at iPad mini bare er 13,47 centimeter bred. Den kan neppe puttes i en vanlig bukselomme, men en i en litt større jakkelomme bør den få plass. Og det er lettere å finne en passende håndveske.

Denne en-hånds-bruken forsterkes også av at iPad mini er tynnere enn sin storebror - bare 7,2 millimeter sammenlignet med 9,4 millimeter. Faktisk er den lille iPad-en tynnere enn iPhone 5, som er 7,6 millimeter tykk. Bare én iOS-enhet er slankere enn iPad mini, nye femtegenerasjons iPod touch, som er ”usle” 6,1 millimeter.

Kjent design

Så iPad mini er mindre, lettere og slankere enn iPad – relativt åpenbare og synlige forskjeller som gjør at nettbrettet føles som en ganske annen enhet. Ser man enda nøyere på det lille nettbrettet, vil man legge merke til flere andre ulikheter som også bidrar til dette.

For å krympe iPad til iPad mini måtte Apple redesigne enheten helt fra bunnen av. Ved første øyekast ser nettbrettet ut som en vanlig iPad, men om man ser nøye etter minner det utseendemessig mer om en kombinasjon av iPhone 5 og femtegenerasjon iPod touch. Det er flere grunner til det:

• Kanten rundt skjermen er mye smalere på sidene i stående modus enn på den vanlige iPad-en.
• Baksiden i aluminium har kanter som er mer avrundede enn den vanlige iPad-en, omtrent slik det er på nyeste generasjon iPod touch-modeller.
• Fargen på baksiden kommer nå i to varianter, svart og hvit, som iPhone 5. På den svarte iPad mini er baksiden i skifergrå børstet aluminium, mens den hvite iPad mini har en sølvgrå aluminiums-bakside.
• Knappene på høyre side og øverst er i aluminium, i motsetning til store iPad som har svarte plastknapper. Både iPhone 5 og iPod touch har lignende knapper som iPad mini.
• Og akkurat som iPhone 5 og iPod touch har fremsiden på iPad mini skråkuttede aluminiumskanter.

Alle disse detaljene gjør iPad mini til et skikkelig snertent nettbrett. Dette er en produktdesign Jonathan Ive (Apples designguru) og hans team har finpusset til det ypperste, og som bare virker å bli bedre for hver nye enhet som introduseres på markedet.

Selv om iPad mini er liten og lett, har Apple brukt materialer som gjør at brettet likevel føles solid og eksklusivt. De avrundede kantene på baksiden og de skråkuttede kantene på fremsiden gjør at produktet ligger behagelig i hendene til tross for at det er aluminium og glass som er brukt.

Hva gjelder den tynnere skjermkanten på sidene skulle man i utgangspunktet tro at man enkelt kommer borti funksjoner på skjermen når man er nær den. Det at den vanlige iPad-en har lik kant rundt hele skjermen forhindrer det.

Apple har imidlertid lagt til en funksjon i operativsystemet som gjør at iPad mini skiller mellom tilsiktede og utilsiktede berøringer, det vil si om du navigerer på skjermen med fingrene eller ikke. Det fungerer relativt bra, selv om for eksempel scrolling i nettsider av og til går noe saktere når man holder en tommel på skjermen og blar med en annen.

Ikke Retina-skjerm

iPad mini har som nevnt en 7,9-tommer stor skjerm. Størrelsen er lett å huske, ifølge Apple, ettersom vanlig iPad som nevnt har 9,7-tommer stor skjerm. Mini-skjermen har et 4:3-format som alle tidligere iPad-er, men har ingen såkalt «Retina»-skjerm. Retina er et begrep Apple bruker for å beskrive skjermer med høy oppløsning, også kjent som HiDPI-skjermer.

iPad mini-oppløsningen er den samme som på iPad 1 og 2 – det vil si 1024 x 768 piksler. Det er halvparten så mye som Retina-skjermen på iPad 3 og 4, hvor oppløsningen er på 2048 x 1536 punkter. Pikseltettheten til iPad mini er på 163 piksler per tomme (ppi), sammenlignet med 264 ppi for iPad 3 og 4 og 326 ppi for nyeste iPhone og iPod touch.

Og denne forskjellen i skjermoppløsning synes, men trolig aller mest om man er vant med den høye Retina-oppløsningen fra før. iPad mini har ikke denne utrolig sylskarpe skjermen som du finner i iPad 3 eller iPad 4, hvor man ikke kan skjelne pikslene fra hverandre. Dette er spesielt synlig på tekst, selv om det meste ser mindre skarpt ut. Selv Google Nexus 7 byr på skarpere skjerm, med en oppløsning på 1280 x 800 punkter og en pikseltetthet på 216 ppi.

Om iPad mini er din første iPad eller om du aldri har brukt en Retina-skjerm før, vil du kanskje ikke se forskjell på skjermkvaliteten. Og hvis du kommer fra iPad 1 eller iPad 2 vil du muligens oppfatte iPad mini-skjermen som bedre og skarpere. Dette fordi pikseltetteten til iPad mini er høyere enn på disse eldste iPad-modellene (163 ppi mot 132 ppi).

Retina vs. ikke

Og selv om skjermen for oss godt vante føles som et skritt tilbake, merket vi imidlertid at vi akklimatiserte oss etter en stund. Etter å ha brukt enheten som eneste iPad i nesten to uker tenkte vi ikke så mye over det. Tar vi en nærmere titt (bokstavelig talt) på de viktigste bruksområdene til iPad mini sammenlignet med Retina iPad, ser vi dessuten at det i mange tilfeller ikke spiller noen stor rolle.

Bøker: Dette er antagelig bruksområdet hvor forskjellen mellom iPad mini og Retina iPad er størst. Teksten på iPad mini er ikke like skarp som på Retina iPad, eller Retina iPhone for den saks skyld. Kvaliteten er som på den første iPad-en. Ikke at dette er noe dårlig. Det går helt fint å lese en bok, men det lønner seg nok å skru opp tekststørrelsen litt. Med tanke på størrelsen til iPad mini er den uansett en bedre enhet å lese bøker med, siden den er mindre, lettere og mer behagelig å holde i. Når det er sagt så er fremdeles dedikerte e-boklesere fremdeles mest behagelig for øynene over lengre tid. (Hva gjelder øyeanstrengelse er nok også iPad med Retina-skarp tekst bedre å bruke enn iPad.)

Magasiner: iPad mini fungerer helt greit til å lese magasiner og aviser med, men hvor bra det ser ut kommer helt an på hva slags format publikasjonen har. I rene pdf-utgaver (for eksempel Macworld Sverige) vil man måtte zoome mye mer inn og ut enn med iPad i full størrelse, og når man ikke har zoomet inn noe, kan teksten bli i minste laget. I de spesiallagde publikasjonene (for eksempel VG+) vinner store iPad på skarphet, først og fremst hva gjelder tekst, mens iPad mini er fysisk lettere å lese med og dermed mer hendig. I publikasjoner som er relativt minimalistisk laget med stort sett bare tekst (for eksempel Marco Arments The Magazine) har det mindre å si om skjermen har Retina-oppløsning eller ikke.

Tegneserier: iPad mini er overraskende bra å lese tegneserier med. Jovisst blir ikke skjermbildet like skarpt som på en Retina iPad, men på mer grafisk innhold synes vi det har mindre å si. I en del tegneserie-apper er det dessuten mulig å lese rute for rute i stedet for en hel side, noe som gjør at teksten ikke nødvendigvis blir så liten. Størrelsen og vekten gjør dessuten iPad mini til et hendigere valg enn vanlig iPad.

Surfing: Nettbrett er spesielt godt egnet som surfebrett. iPad mini er intet unntak. Også her har imidlertid 9,7-tommeren med Retina-skjerm overtak, ettersom både bilder og tekst blir større og skarpere. Men iPad mini fungerer likevel ganske bra, men det skyldes noe annet enn oppløsningen. Fordi skjermen har et 4:3-format, og ikke 16:9 som for eksempel Google Nexus 7 har, får man plass til mer innhold på tvers av skjermen (i stående modus). Det gjør at sider blir store nok til at den beskjedne tekstskarpheten ikke blir så plagsom. Vi har dessuten merket at vi foretrekker iPad mini fremfor ikke bare vanlig iPad, men også iPhone, til å surfe med hjemme i sofaen, da den er så liten at den ikke er anstrengende å holde i, men samtidig har stor nok skjerm til å kunne lese vanlige nettsider, noe som i de fleste tilfeller er mest informativt og funksjonsrikt.

Filmer: Å se filmer på iPad mini fungerer ganske bra, manglende Retina-oppløsning til tross. Skjermen til iPad mini er av god kvalitet, selv om den store iPad-en virker å være noe mer fargesterk (ja, i tillegg til at den har mye høyere oppløsning). På grunn av 4:3-formatet dukker det imidlertid opp svarte streker i topp og bunn på de fleste filmer. Dette unngår man på nettbrett med ordentlige 16:9-skjermer. Men igjen er iPad mini så liten og lett at den er en super dings for å se film på farten med, spesielt for den yngre garde.

Spill: At iPad mini ikke har Retina-skjerm har mindre å si for spill enn man skulle tro. Spill ser like bra ut som på iPad mini som på iPad, iPhone og iPod touch med Retina-skjerm. Selv om disse enhetene har kraftigere prosessor og bedre grafikk enn iPad mini, er det ikke mange utviklere som har laget spill som virkelig drar nytte av den helt nyeste teknologien. Og igjen så er det størrelsen til iPad mini som gjør den til en ganske optimal spillenhet. Fordi skjermen er større enn iPod touch eller iPhone, er spill ikke bare større, men enklere å styre. Og fordi den veier en del mindre enn vanlig iPad, er iPad mini enklere å håndtere, særlig over lengre tid. Også dette er midt i blinken for barn.

En mindre verden

Siden iPad mini-skjermen har krympet fra 9,7- til 7,9-tommer, blir naturlig nok alt som vises på skjermen mindre, men det er ikke nødvendigvis negativt. Faktisk synes vi nåværende utgave av iOS på mange måter er bedre egnet på mindre skjerm – plassen på hjemskjermen virker å være bedre utnyttet og det er ikke så mye «tomme» områder.

Alle eksisterende iPad-apper er allerede tilpasset skjermstørrelsen, ettersom 1024x768 punkters oppløsning var den gamle standarden. I skrivende stund er det over 275 000 apper å velge mellom på App Store for iPad-brukere. Dette utvalget er selvfølgelig noe som gir Apple et stort fortrinn i nettbrettkonkurransen.

Det er imidlertid ikke alle grafiske elementer i iPad-appene som fungerer bra på 7,9-tommeren. Noen ikoner og knapper kan bli i minste laget, spesielt om man har store fingre. F.eks. i Safari kan det være litt knotete å trykke på oppdateringsknappen eller et bokmerke i bokmerkelinjen. For noen app-utviklere vil det derfor være lurt å tilpasse brukergrensesnitt noe, selv om Apple i utgangspunktet sier at dette ikke er nødvendig.

En annen ting verdt å nevne med den mindre skjermstørrelsen er relatert til tastaturet. Endelig er det mulig å taste ordentlig med tomlene på skjermen uten å måtte dele tastaturet i to (som du gjør ved å holde to fingre på tastaturet og dra til sidene). I hvert fall om den er i stående modus. Også i liggende modus er det mulig å skrive med tomlene, om enn noe vanskeligere. Faktisk så er det nesten bedre å skrive meldinger via iMessage på en iPad mini enn iPhone, fordi tastene er større.

Skal du skrive lengre dokumenter med en mer touch-lignende skrivemetode, egner muligens 9,7-tommer iPad seg best, da det er lettere å være mer presis på størst mulig taster. Det går for øvrig helt fint å koble til et Bluetooth-tastatur med iPad mini, så dette trenger ikke nødvendigvis å være et problem uansett.