Mer effektivt med moderne stemplingsur

I Mark Informations eget system Promark er det bemannings- og planleggingsfunksjoner. Oppkjøpet av Vagtplan denne uken bidrar til mer effektiv bemanningsplanlegging i detalj og serviceindustrien.

- Med Vaktplan får vi noen særdeles sterke kort på hånden både personalmessig og på it, sier Torkel Olrik, styreformann i Mark Information.

En av de attraktive kundene er Berlingske Tidene.

Erfaring

- Vi har 25 års erfaring i datafangst med mer enn tusen installasjoner i Europa, sier Niels Bredegaard, direktør for forskning og utvikling i Mark Information.

Det startet med sensorer på produksjonsmaskiner som rapporterte data. Ideen var å kunne planlegge i detalj aktiviteter tilknyttet produksjonen.

Kundegruppen er typisk bedrifter med 100 eller flere ansatte. Industrisegmentene er distribusjon, drikke, farmasi, mat, produksjon, service og varehandel. Prisen for en løsning varierer fra 50 000 til 3 millioner kroner.

- I Norge jobber vi mot bedrifter med 50 – 1 000 ansatte. En stor kunde har et system til to millioner kroner, sier Erik Ihle, direktør for den norske virksomheten.

Noen kjente norske kunder er Aker Kværner, Bravida, Grans Bryggerier, Hydro, Frank Mohn og Rieber.

- Det er viktig å ha standardiserte løsninger som gir oss korrekt informasjon om produksjonsordrene for å utnytte produksjonsenhetene optimalt. Et realtids datafangstsystem som Promark integrert mot vårt erp-system bidrar til dette, sier Erik Engell, prosessansvarlig i Aker Kværner Subsea.

Detaljplanlegge

I forbindelse med produksjonsstyringen (MRP, Materials Requirement Planning) ble tidsregistrering av arbeiderne et viktig virkemiddel. En rekke virksomheter har tatt i bruk tidsregistreringssystemet.

Danmarks største undervisningsinstitusjon for økonomisk utdannelse, Niels Brock, har begynt å prøve ut tidsregistreringen siden undervisningen hele tiden har vært basert på rapporter om oppmøte. Ideen er å bevisstgjøre studentene på viktigheten av tilstedeværelse og forberede dem på tidsregistrering i arbeidslivet.

I store deler av industrien har det vært betydelig motstand mot tidsregistreringen. De ansatte har følt at de blir overvåket. Men i forhold til tidligere blir arbeidstiden korrekt. Overtid blir korrekt avregnet. Fravær blir også korrekt. Annen tid blir bedre begrunnet, eksempelvis aktiviteter som må gjennomføres.

- I begynnelsen er det motstand. De ansatte føler at de er utsatt for "Big Brother". Etterpå blir de tilhengere når de ser at lønnsavregningen virkelig er riktig, fremhever Niels Bredegaard.

En av konsekvensene er nøyaktige data med hensyn til arbeidstid for å se i hvilken grad arbeidsmiljøloven overholdes.

Gå tilbake

Over tid har tidsregistrering blitt viktig for omsetningen, kanskje med for mye fokus i forhold til datafangsten fra produksjonsutstyret.

- Vi valgte å gå mer tilbake til produksjonsmiljøet etter å ha vært i tidsregistreringsmiljø med integrering til ERP eller MRP, fremhever Niels Bredegaard.

Promarks struktur omfatter datainnsamling med integrering mot forretningssystemet. Det etterfølges av analyse og rapportering. Konsekvensen kan bli behov for ny planlegging med nye instruksjoner og informasjon om endrede arbeidsoppgaver.

Ideen er å kunne se manglende statuser umiddelbart. Ved maskinstopp er det viktig å vite når, hvorfor det skjedde og oppstartstidspunktet. Dermed kan man omdisponere produksjonskapasiteten til maskinene.

- Vi kan enkelt flytte rundt hvis formannen mener det er fornuftig, hevder Niels Bredegaard.

Produksjonen omstruktureres uten å måtte foreta en ny planleggingsprosess med en ny "Masterplan". Konsekvensen er at produksjon kan startes uten en produksjonsordre som frigis i ettertid.

Fortrinn

Det er kombinasjonen av tidsregistrering og produksjonsdata som gir Mark Information et fortrinn som de vet å utnytte. Konkurrenter har ikke kombinert de to funksjonene på samme måte skal man tro Mark Information.

- Vi kaller det CPM, Collaborative Production Management. Det er ERP eller MRP som er master, forklarer Niels Bredegaard.

Til tross for at Promark bare er ti år, bygges det nå om. Det er trelags arkitektur og tjenesteorientert sammenkobling som vil prege fremtidens løsning. De tre lagene retter seg mot brukerbetjeningen, applikasjonslogikken og datalagringen. Hensikten er at alle mulige tekniske hjelpemidler som eksempelvis mobiltelefon, skal kunne bidra til styringen.

- Vi integrerer mot 60 administrative systemer som Axapta, Baan, IFS, Lawson, selv lønnsystemet til Hult og Lillevik, forklarer Niels Bredegaard.

Dataene samles og summeres mot forretningssystemet eller produksjonsstyringssystemet, eksempelvis to ganger om dagen mot SAP.

Lite radio

Det brukes mye pekeskjermer og strekkoder, men lite radiomerking (RFID, Radio Frequency Identification).

- Det er nærmest ingen kunder som bruker RFID. Det er interessant kun på dyre merkevarer. Først om tre år vil det komme i bruk, tror Niels Bredegaard.

I Danmark har man vurdert og forkastet RFID på en rekke varer. Det er kostnaden på merkingen i forhold til prisen på varen som er utslagsgivende. Orkla vil ikke bruke noen kroner per pose KIMS for å kunne følge den fra produksjon helt frem til salget.