Sliter med å finne hackere
Cyberforsvarets største problem: Å få tak i cyberkrigere.
I fjor ble cyberforsvaret opprettet, etter en omdøpning fra det noe mer usexy Forsvarets informasjonsinfrastruktur.
- Det har gitt en god rekrutterende effekt for den yngre generasjon, sier Forsvarssjef Harald Sunde.
Og Cyberforsvaret trenger all sex-appeal de kan dra med seg, for ifølge Forsvarets årsrapport for 2012, som ble overrukket forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen onsdag, er deres største problem å få tak i cyberkrigere.
«2013 vil gi flere utfordringer. Den største av dem er knyttet til personell- og kompetanseområdet. Det å rekruttere rettidig kompetanse til organisasjonen, av sivilt og militær personell, beholde og videreutvikle kompetanse og sikre at tap av kompetanse forekommer i styrte former, vil være en utfordring,» kan man lese.
Kriger eksternt og internt
Cyberforsvaret kjemper to forskjellige kriger om de sikkerhetskyndige. Det ene er den beinharde konkurransen fra det godt-betalende private næringsliv og fra sivile grener av myndighetene, som begge to for alvor har fått opp øynene når det gjelder sikkerhetsspørsmål og derfor også søker etter it-sikkerhetsfolk.
Den andre kampen kjempes mot andre deler av forsvaret, som også er ute etter kloke it-hoder.
«Som spisskompetanseorganisasjon har Cyfor (Cynerforsvaret, red.anm) personell som er ettertraktet i både det sivile samfunnet og i andre deler av Forsvaret,» understrekes det i årsrapporten, som har ført til «bemanningsutfordringer».
For å bøte på noe av problemet har Cyberforvaret satt i gang et prosjekt for å studere helhetlig utdannelse innen det forsvaret altså gjerne kaller informasjonsinfrastruktur. Tiltakene skal ha gitt effekt, bemanningssituasjonen bedret seg mot slutten av 2012 og forventes bedre seg ytterligere i 2013.
I tillegg har de bestemt seg for å gå hardt ut i rekrutteringen, blant annet ved økt tilstedeværelse på datamesser som The Gathering.
Gamledager skal bort
I fjor tok Cyberforsvaret opp 40 studenter og uteksaminerte 30 ingeniører «med kritisk etterspurt kompetanse til Forsvarets organisasjon». 44 ansatte i Cyberforsvaret jobbet kontinuerlig i utenlandsoperasjoner. I utdanningsløpet ble tre førsteamanuensiser ansatt.
Enhetens oppgave er primært å etablere, drifte og sikre it- og sambandsløsninger.
- Hvilke tanker har du om Cyberforsvarets størrelse fremover?
- Vi legger mest vekt på at vi er ett forsvar, som er satt sammen av biter. Cyberforsvaret er limet som skal etablere, drifte og beskytte digital kommunikasjon, sier Sunde til Computerworld, og omgår med det noe av problematikken nevnt i årsrapporten.
Derimot er han ikke i tvil om at Cyberforsvaret skal få satt fingrene sine i mye de kommende årene.
- Vår utfordring er å skifte ut mye av infrastrukturen vi har i dag, vi har blant annet en del radiolinje og gammel teknologi. Der er vi i gang med et prosjekt i Bodø som nå er flyttet over til Cyberforsvaret.
- Kun forsvar, ikke angrep
I løpet av fjoråret rettet Cyberforsvaret økt oppmerksomhet mot implementering av nettverksbasert forsvar og mot Forsvarets komseptuvikling- og eksperimenteringsaktivitet, kan man lese videre i rapporten, begge områdene videreføres med prioritet i 2013. I løpet av fjoråret ble en felles ikt-strategi for forsvaret oppdatert, styrket og videreutviklet - den formelle strategien implementeres i 2013.
Det understrekes også at Cyberforsvaret har «søkt å etablere seg som en samarbeidsaktør innenfor eget ansvarsområde med Norges allierte og dessuten som en støttende saktør på den nasjonale informasjonssikkerhetsarenaen.» Til sistnevnte kan Computerworld nevne at Telenor benyttet Cyberforsvarets assistanse da de ble angrepet av industrispioner før påske.
- Men jobber Forsvaret med noen form for offensiv strategi i det digitale området?
- Nei, svarer Sunde kontant, som sier Forsvarets Cyberforsvarsstab først og fremst skal sikre at tradisjonell militær-maskinvare som raketter og lignende kan operere som det skal.