Rottweileren fra Abildsø

- Jeg er glad i risiko. Da Tech Data ringte klarte jeg rett og slett ikke å si nei.

Vi sitter 50 meter over bakken på Helsfyr, med byen under føttene, og lurer på hva som egentlig skjedde. Erik Frøystein var kronprinsen i SMG. Likt av de ansatte. Respektert av kunder og konkurrenter. Han var ett skritt fra toppen, og alle trodde Frøystein skulle bli den neste sjefen i SMG, GNT eller ALSO. Ikke minst hovedpersonen selv. Slik gikk det altså ikke. Erik Frøystein mistet jobben. Nå sitter han i ellevte etasje i nye lokaler og ny arbeidsgiver. Hva var det som gikk galt?

- Ingen aning. Men det var mange som løftet øyenbrynene da de fikk vite at jeg måtte gå. Kunder og produsenter ringte meg hjemme på kvelden og spurte hva som hadde skjedd.

Etter fem år i toppledelsen ble kronprisen tvunget til å abdisere. Det var noen vanskelige dager.

- Hvordan jeg tok det? Jeg tok det i hvert fall ikke personlig, og fikk en ekstremt bra støtte i resten av organisasjonen. Jeg fikk ikke den helt store knekken, men det er klart jeg ble overrasket.

Oppsigelsen var bare første akt. Resten av historien er like utrolig. Headhuntere og IT-selskaper var raskt på tråden.

- Inmeta skjønte raskt at jeg lå i exitboksen, og tok kontakt. Vi hadde noen møter, og kom raskt til enighet. Kjemien stemte.

Vips hadde Erik Frøystein fått ny jobb som sjef for Inmeta. Han ringte til headhunterne og fortalte at han var ute av bildet. Men historien slutter ikke der. Samme ettermiddag tikker det inn en tekstmelding fra Jonas Elmgren, nordisk sjef for Tech Data: «kan jeg ringe deg i ettermiddag?». Bare for å ha det sagt. Tech Data er ingen smågutt i bransjen. Selskapet er verdens nest største IT-distributør. De har 90 000 forhandlere, omsatte for 127 milliarder kroner i fjor, og er nummer 107 på Fortunes 500-liste. Målt i tall er det som å slippe en hai i et akvarium.

- Da sa jeg til kona: Faen, den tekstmeldingen hadde jeg ikke lyst på akkurat nå.

Frøystein tekstet tilbake. Man sier ikke nei til slikt. Telefonen ringte samme kveld. Elmgren var i München og lurte på om det passet å ha et møte i Oslo dagen etter. Dette var på en tirsdag. Møtet på Grand tok to timer. Onsdag ble Frøystein ringt opp igjen, og spurt om han kunne komme på et nordisk ledermøte i Stockholm torsdag.

- Det var vanskelige dager. Jeg hadde ikke bestemt meg da jeg satt meg på flyet torsdag morgen. I hvert fall ikke i det ytre. Innerst inne vet jeg ikke. Man har ikke alltid kontroll på hjertet.

- Det kriblet i distributørfoten?

- Jeg skal ikke legge skjul på at jobben hadde en risikoprofil som passer meg bra.

Et sted på veien tok Erik Frøystein en beslutning. Møtet hadde gått bra. Han var ønsket av Tech Data. Og fristelsen ble for stor. Han kunne bare ikke si nei. Erik Frøystein satt i en taxi på vei ut av Stockholm, og tok den vanskelige telefonen. Han hadde én jobb for mye.

- Jeg fortalte Inmeta at tilbudet fra Tech Data var Once In a Lifetime. De forsto situasjonen, noe jeg er svært takknemlig for.

Det var fredag og avslutningssermoni i SMG. Kontoret på Lysaker sto for kakene. Erik Frøystein hadde jobbet fem år i selskapet. Kaffe og kaker gikk ned i takt med de store ordene. Alle trodde Frøystein var på vei inn i Inmeta. Han skulle bli kunde. De var på samme lag.

- Da jeg hadde fått blomstene og spist kakene, takket jeg for meg og sa jeg dessverre ikke kom til å bli kunde, og at jeg hadde fått ansvaret for å bygge opp Tech Data i Norge.

Tech Data er på pallen når det gjelder omsetning i Sverige og Danmark. Ambisjonene er ikke mindre i Norge. Noen satt trolig kaffen i vrangstrupen den fredagen. Andre så mulighetene. Mandag lå det syv-åtte søknader på bordet om jobb i Tech Data. Det stoppet ikke der. Enda flere tidligere kollegaer ba i ukene etter om å få bli med.

- Har du hentet inn noen?

- Nei-nei. Jeg har ikke spurt noen. De som har søkt har et genuint ønske om å bli med. Jeg har et veldig bevisst forhold til det der.

- Hvorfor blir de med deg?

- Det er i hvert fall ikke utseende, sier Frøystein og flekker tenner.

Kanskje er det lederfilosofien. Erik Frøystein er kjent for en flat struktur, og for å være på kontoret så lite som mulig. Han trives bedre med kunder og kollegaer i felten.

- Det er de ansatte som skaper resultatene. Da må man legge forholdene til rette slik at de kan yte best mulig. Jeg jobber ganske flatt, og er nok ikke den mest formelle lederen. Jeg har nok et motstykke i et annet selskap.

- Og det er?

- Det skal jeg ikke si noe om, men jeg tror første bud for en leder er å ha selvtillit og trygghet. Da er det lettere å stole på at de ansatte gjør jobben fordi de liker den. Dessuten liker jeg å jobbe operasjonelt.

Det er bare en sommer siden Frøystein jobbet i SMG. Vi sitter på kontoret til den nybakte sjefen. Det er dagen før selskapet går på luften. Nettsider pusses på. De ansatte trimmer salgsmusklene. Tech Data Norden har 90 produsenter i stallen, og et vanvittig lager i Stockholm. Tech Data Norge kommer til å konsentrere seg om noen få. Man kan trygt si det er stille før stormen. I morgen er det ingen vei tilbake. Det norske markedet er ikke stort nok til at Tech Data kan vokse uten at det går utover de andre. Noen av de andre distributørene må blø for at Tech Data skal bli en suksess.

- Føles det rart å gå i strupen på gamle kollegaer?

– Nei. Det er en del av gamet. Jeg har en god dialog med de som jobbet for meg tidligere. Så lenge konkurransen er fair er det greit. De du møter på vei opp kan du ta deg på at du møter på vei ned. Da er det ikke dumt å oppføre seg.

- Hva vil være annerledes med Tech Data?

– Ambisjonen er å gjøre det samme som da jeg drev den operasjonelle delen av SMG. Det har nok skjedd mye med SMG siden jeg var der. Mange har sagt opp i løpet av sommeren, men ikke et vondt ord om dem som konkurrent. De har veldig bra folk der nede.

- Der nede? Du er høyt oppe?

- Nei. Jeg tenkte på Sandefjord. De der nede. I Sandefjord altså.

Erik Frøystein har vært med i bransjen en mannsalder. Faktisk helt siden diskdrivene var på størrelse med en oppvaskmaskin og hadde 5 gigabyte minne, og da datamaskinene hadde svart bakgrunn og grønn skrift. Han har vært med siden før DOS. Før Bill Gates og Steve Jobs. I likhet med andre begynte han å skru på ting som guttunge. På den tiden da viljen overgikk evnen med god margin.

- Du begynte med radioer?

- Radioer? Ærlig talt. Jeg er ikke så gammel. Vi hadde TV da jeg var barn. Dessuten var T-forden begynt å bli populær. He-he.

Deretter begynte han å sette sammen komponenter til stereoanlegg, noe han fremdeles driver med. Alle som har vært hjemme hos Frøystein i Sandvika vet at Wife Acceptance-faktoren ikke er den faktoren Frøystein legger mest vekt på når han handler HIFI. Komponenter og høyttalere viser ikke akkurat full diskresjon.

Etter teknisk fagskole bar det rett inn i IT-bransjen. Sammen med en kompis reparerte han datamaskiner for et svensk selskap. Det var omtrent på denne tiden Erik Frøystein gjorde byen farlig. Eller tryggere. I 15 år jobbet han som dørvakt i Oslo. Ble du stoppet i døra på 80-tallet er det en viss sjanse for det var toppsjefen i Tech Data som har skylda.

- Vi var en gjeng som likte å jobbe sammen. Jeg har stått vakt på ulike steder i byen i 15 år. Det er moro å treffe folk på den måten.

- Å stoppe fulle folk?

- Det er en del av jobben, men det å treffe mange på en kveld. Egentlig er det et serviceyrke. Man selger inn stedet man står på på en best mulig måte. OK. Kanskje var det en litt spesiell hobby.

Erik Frøystein er kjent som en tøffing. Det hjelper å være dobbelt norgesmester i kickboksing. Eller å ha en Harley Davidson Sporter 1200, med en MC-klubb i ryggen. Og ikke minst å ha hatt en gigantversjon av en rottweiler. Det er ikke tilfeldig at han i Tech Data går under navnet rottweileren fra Norge. Navnet fikk han på det første møtet med sjefen.

- Visste de at du hadde hatt en Rottweiler?

- Nei, men jeg har kanskje det samme gemyttet. He-he. De vet vel litt om hvilken idrett jeg har drevet med. Jeg har vel beltene liggende et sted fremdeles.

- Svart belte?

- Ja. Det ble et par norgesmesterskap, men det var omtrent på samme tid som T-Forden. Det er lenge siden.

Men sekken henger fremdeles i kjelleren. Erik Frøystein har gått noen runder i løpet av sommeren.

Tech Data kan trolig skryte av it-bransjens beste utsikt. Fra penthousen på Helsfyr ser de hele byen og fjorden utenfor. Man skulle tro sjefen hadde det største kontoret med panorama mot kundene han skal prøve å erobre. Men neida. Erik Frøystein ser rett inn i en murvegg.

- Jeg var på den andre siden før, men flyttet inn her i dag.

- Hvorfor det?

- Jeg kan jo ikke sitte å se på utsikten hele dagen. Dessuten fikk vi inn en økonomisjef som gjerne ville ha det kontoret. Det er greit det. Jeg trives best ute med folk. Så kan han heller sitte med utsikten og telle penger.

Erik Frøystein er for tiden i gang med å fylle kontoret med folk. Han ser etter de beste selgerne.

- Hva kjennetegner en god selger?

- Det kommer litt an på hva han skal brukes til, men personligheten er det viktigste. Den kan man vanskelig gjøre noe med. Resten kan man lære. Dessuten trenger jeg folk som tør å utfordre meg. Det mest spennende for meg er å utvikle folk i en retning de selv ønsker, og se hvor bra de blir.

- Og hva med deg som leder?

- En leder skal være et verktøy for at de som er dyktige skal utvikle seg best mulig. Ledelse er et fag det også. Man må få hele organisasjonen til å bruke seg selv, uavhengig av hva som står på visittkortet.

Det er mer enn én tilfeldighet som er bakgrunn for at Erik Frøystein sitter her i dag. Han har kjørt fra seg på Harleyen. Han har flere fallskjermhopp bak seg. I tillegg er han en lidenskapelig dykker. Apropos hai i akvarium; Erik Frøystein har svømt med haier før. I Rødehavet har han delt vann med både hammerhai og hvittipphai. I Nordsjøen ble han nesten spist av en spekkhogger.

- Vi dykket på en sel-koloni. Plutselig så vi en svær skygge. Vi trodde det var båten, men så at det var to spekkhoggere. De jaktet på sel, og vi hadde ikke noe særlig ønske om å bli forvekslet.

- Dere kunne blitt spist?

- En spekkhogger spiser like gjerne en dørvakt som en sel. De hadde nok tatt seg en burger hvis de hadde hatt mulighet.

Hvem som spiser hvem i det norske distributørmarkedet er usikkert. Internasjonale aktører har gått på trynet her på berget før. Ambisjonene er det i hvert fall ingenting i veien med.

- Vi skal bli en av de beste. Vi skal bidra til at produsenter og forhandlere blir fornøyd med vår rolle. Om vi på sikt blir nummer én eller tre får vi se.

- Men dere har ambisjoner om pallen?

- Ja. Vi skal være en av de tre beste. Hvem som blir de to andre er det ingen som vet. Mye skjer i distribusjonsbransjen for tiden, sier Erik Frøystein og blotter en rad med spisse tenner.

Rottweileren fra Norge er klar til kamp.