SORTERINGSSAMFUNN: Ved bruk av laser- og bioteknologi kan avlssamvirket Geno unngå innavl og dårlige gener. De kan også skille mellom sædceller og dermed velge mellom hann- og hunnceller for å avle frem den "beste" besetningen. Melkeku, du og du..

SORTERINGSSAMFUNN: Ved bruk av laser- og bioteknologi kan avlssamvirket Geno unngå innavl og dårlige gener. De kan også skille mellom sædceller og dermed velge mellom hann- og hunnceller for å avle frem den "beste" besetningen. Melkeku, du og du..

​Ny teknologi skal gjøre kua bærekraftig

Avlssamvirket Geno vil gjøre kurasen Norsk Rødt fe mer bærekraftig ved hjelp av bioteknologi.

– Ved å ta i bruk ny teknologi skal vi videreutvikle de unike kvalitetene til Norsk Rødt Fe, sier administrerende direktør i avlssamvirket Geno, Sverre Bjørnstad, i en melding fra Norsk Landbrukssamvirke.

Avlsarbeidet med Norsk Rødt Fe skal ha blitt framhevet av FNs landbruksorganisasjon som verdens mest bærekraftige. Ifølge Bjørnstad er årsaken at norske bønder var tidlig ute med å inkludere egenskaper som helse og fruktbarhet, i tillegg til melkeproduksjon.

– Mange land hadde lenge et litt for ensidig fokus på det siste, sier han.

Mer presist og raskere

På avlsstasjonen Store Ree utenfor Stange er Geno i gang med å ta i bruk nye teknologier for å forbedre egenskapene hos den norske kua raskere.

Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som forbedrer, endrer eller utvikler biologiske organismer.

– I Geno er bærekraft å ta vare på genetisk variasjon og å unngå innavl. I tillegg vil vi bidra til reduserte klimautslipp. Med de nye teknologiene får vi enda bedre kontroll og vi kan selektere de beste kvigene og oksene mer presist og enda raskere, sier Bjørnstad.

Norsk Rødt Fe har i underkant av 100 avlsmål fordelt på mange typer egenskaper som produksjon av melk og kjøtt, helse, fruktbarhet, utseende, lynne og funksjonalitet.

I 2015 begynte Geno med DNA-analyse av avlsdyrene. Ved å analysere DNA kan man hente ut mye mer informasjon om kuas slektskap og egenskaper enn tidligere.

Gjennom DNA-analyse er det også mulig å finne ut om kua er bærer at en gen som de ikke ønsker å ta med videre i avlen. For eksempel et gen som fører til dødfødsler. 

Hvis Geno gjennom analysene finner ut at kua er bærer av uønskede gen vil de prøve å unngå å kjøpe inn oksekalver etter disse kuene, og dermed unngå og avle videre på et gen som gir negativ effekt.

Tukling?

Frem til i fjor har Genos virksomhet handlet om oksesæd. Men, fra og med 2018 har det dukket opp kviger på Store Ree.

Nå kan bøndene også kjøpe embryo, altså befruktede egg, som har Norges potensielt beste avlsokser og kviger som foreldre.

– Hvis bonden har ei ku den er misfornøyd med, er det mulig å legge inn et embryo og få en kalv som er mye bedre selv om mor har en lav avlsverdi, forklarer avlsforsker i Geno, Hanna Storlien, i meldingen.

Storlien mener embryo-teknologien vil kunne hjelpe bønder med å øke avlsverdien på dyrene sine på kort tid.

– Høy avlsverdi betyr bedre kyr, og bedre kyr betyr melk og kjøtt produsert på en mer bærekraftig måte, sier hun.

I tillegg til kvigefjøset har det også blitt investert i et nytt laboratorie på Store Ree. På laboratoriet separeres han- og hunnsædceller. Geno har kalt dette nye produktet REDX™.

– Vi har fått tilgang på ny laserteknologi som klarer å skille hunn- og hanceller. Slik kan vi produsere sæddoser som med 90 % sikkerhet gir en kvigekalv, sier Storlien.

Med REDX™ kan bonden raskere videreutvikle besetningen sin i den retningen han eller hun ønsker.

– Hvis bonden har ei melkeku hun er skikkelig fornøyd med, gjør bruk av kjønnsseparert sæd det lettere å videreføre den gode genetikken. Da får hun garantert ei ny melkeku fra gromkua si, sier Storlien.

Bedre NRF

Bjørnstad tror det ikke finnes noen begrensninger på hvor bra den norske kua kan bli, så lenge avlen blir gjort innenfor rammer som gjør at den genetiske variasjonen ivaretas.

–  Vi snakker ikke om en revolusjon fra generasjon til generasjon, men en kontrollert evolusjon. Ny teknologi har endret måten vi jobber på. Nye teknologier gjør avlsarbeidet til et enda viktigere verktøy i husdyrproduksjonen, avslutter han. 

 

bioteknologi