NYE MODELLER: Med ny teknologi vokser nye forretningsmodeller og transportmåter frem. Det får juridiske konsekvenser. (Foto: Apple)

Selvkjørende kjøretøy – hvem har ansvaret?

IT-JUSS: Vi kan forvente debatt, den dagen det skjer en ulykke som involverer et selvkjørende kjøretøy.

Publisert Sist oppdatert

Mennesker bruker store ressurser i form av tid og penger på å forflytte seg fra A til B både i privat og profesjonell sammenheng. Behovet for mobilitet har tradisjonelt blitt dekket ved bruk av privatbiler, kollektivtransportmidler og drosjer med offentlig tildelte løyver. Med ny teknologi vokser imidlertid nye forretningsmodeller og transportmåter frem. «Mobility as a Service» og «kombinert mobilitet» er begreper som overordnet beskriver utviklingen. Én spennende side av utviklingen er utvilsomt selvkjørende kjøretøy.

Kollektive løsninger

For en bærekraftig og effektiv fremtidig mobilitet er det avgjørende at flere velger kollektive løsninger. Kollektivtrafikk er stort sett samfunnsøkonomisk lønnsomt, men bedriftsøkonomisk ulønnsomt. Størstedelen av kostnadene forbundet med kollektivtrafikk er lønnskostnader. Det er ikke tvil om at hovedmengden av kollektivtrafikk kommer til å bli utført ved hjelp av hyggelige og dyktige sjåfører i uoverskuelig fremtid. Men hva om dette kollektivtilbudet kan suppleres og utvides med autonome kjøretøy? Se for deg at en selvkjørende buss plukker opp deg og dine kolleger og kjører dere til nærmeste t-banestasjon ved arbeidsdagens slutt. Og når du kommer til din stasjon, står det en selvkjørende buss klar og kjører deg og dine naboer opp den siste veistumpen med rute og stopp etter deres behov.      

Slike og andre mulige scenarioer for bruk av autonome kjøretøy utforskes av kollektivselskaper og andre mobilitetsleverandører. Kanskje vil slike tilbud motivere flere til å begrense bruken av privatbiler. Dagens trafikkregelverk er imidlertid ikke tilpasset selvkjørende kjøretøy. Særskilt er trafikkregelverkets grunnleggende forutsetning om en ansvarlig fører en begrensning i utviklingen og utprøving av autonome konsepter. For å imøtekomme behovet for test og utvikling, kom derfor lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy i fjor. Formålet med regelverket er å legge til rette for en gradvis utprøving av selvkjørende kjøretøy innenfor rammer som særlig ivaretar trafikksikkerhets- og personvernhensyn.

Søknad

Kort oppsummert må man etter regelverket søke tillatelse fra Vegdirektoratet for å gjennomføre utprøving av selvkjørende kjøretøy. I søknaden skal blant annet detaljer omkring kjøretøy, teknologi, geografisk område, formål og behov for eventuelle unntak fra vegtrafikklovgivningen angis. Regelverket legger naturlig opp til en forsiktig tilnærming omkring forsøkene. Hittil er seks søknader behandlet og innvilget av direktoratet.  

I loven er det fortsatt slik at det i utgangspunktet skal befinne seg en person på førerplass, som på vanlig måte vil kunne holdes ansvarlig etter vegtrafikkloven for ulykker. Dette omfatter også forsøk der føreren ikke befinner seg på den tradisjonelle førerplassen. Unntak fra dette kan imidlertid også innvilges, slik at det ikke lenger er en ansvarlig fører i kjøretøyet. Dersom en person i kjøretøyet påvirker kjøresystemet under selvkjørende tilstand anses vedkommende likevel som ansvarlig fører.

Et ytterligere pliktsubjekt etter regelverket er den utpekte ansvarlige for utprøvingen. Dersom førerens feil skyldes mangelfull opplæring eller andre forhold ved utprøvingen, kan dette føre til at den utpekte kan straffes. I enkelte tilfeller kan det også tenkes at både fører og den utpekte personen kan holdes ansvarlig. I forarbeidene fremheves som eksempel der det benyttes en ansvarlig fører som ikke har førerkort. Føreren vil kunne da kunne holdes ansvarlig etter vegtrafikkloven for kjøring uten førerkort, mens den utpekte kan holdes ansvarlig fordi utprøvingen ikke ble gjennomført under forsvarlige forhold.

Ansvar og skyld

Det gjenstår fortsatt avklaring på det vanskelige spørsmål om ansvar og skyld når føreren fjernes helt fra bildet og helautonome kjøretøy rulles ut i stor skala. Med de skyldkrav det opereres med i dag, skal det sannsynligvis mye til for at en utpekt ansvarlig skal kunne straffes for ulykker forårsaket av et selvkjørende kjøretøy. Det synes også rimelig, ettersom det virker fremmed å straffe en person som ikke en gang var på åstedet for ulykken. Det er imidlertid å forvente at det vil bli mye debatt den dagen det skulle skje en ulykke som involverer et selvkjørende kjøretøy med alvorlig personskade eller i verste fall død. Dette på tross av forventningen om at det kommer til å bli langt færre ulykker totalt sett med selvkjørende kjøretøy enn kjøretøy styrt av mennesker.