Åpent, ikke proprietært

(Illustrasjonsfoto)

Åpent, ikke proprietært!

Kommentar: Begynnelsen på slutten for propritær maskinvare i nettverkene kommer kanskje i 2015.

Jeg tror at ordet «disaggregert» er et begrep som vi kommer til å høre mye av i 2015, særlig i forbindelse med de aller største datasentrene. Samtidig vet vi at teknologier som først finner sin plass hos de aller største ikke bruker lang tid på å bli aktuell for de aller fleste, og derfor tror jeg at «disaggregerte produkter» er noe mange it-proffer kommer til å støte på i løpet av 2015.

Så hva er greia denne gangen? Er det bare nok en hype av en trend oppfunnet av en eller annen markedsavdeling utelukkende for å selge mer? Kanskje ikke, og den viktigste årsaken til at jeg tror på at dette er noe med substans, er at det ikke kommer fra noen som selger utstyr, tvert i mot – det kommer fra en av de største brukerne­ av it-utstyr i verden: Facebook.

Det handler om selvbygg av maskinvare som består av standard hyllevareteknologi. Dette er ingen nyhet i seg selv – Google ble berømt for dette for lenge siden, ved å bygge sine egne, lettvekts servere som de spesialbygde for sine egne formål. På denne måten fikk selskapet servere i det antallet de trengte, for en langt lavere pris enn det de tradisjonelle serverleverandørene klarte å tilby.

I takt med sin ekstreme vekst, har også Facebook sett seg tjent med å utvikle maskinvare selv, skreddersydd for sine formål. Selskapet gikk imidlertid ett skritt lenger enn Google, og etablerte i 2011 stiftelsen «Open Compute Project» (OCP). Via denne organisasjonen ønsket Facebook å dele sine datasenterdesign, på en «åpen kildekode-manér». En Facebook-representant har kalt målsetningen for initiativet å drive fram en «maskinvare API».

Siden etableringen av OCP har organisasjonen drevet fram spesifikasjoner på serverblader, lagringsmoduler og egne rack med tilhørende kraftfordelingssystemer. I mai 2013 startet OCP et prosjekt for å definere sin egen åpne «top of rack»-svitsj, med muligheten til å selv velge hvilket operativsystem den skal kjøre.

Dette arbeidet har altså foregått en god stund allerede, så hvorfor tror jeg at det skal bli allemannseie akkurat i 2015? Det kommer av at nå på tampen av dette året har skjedd et par ting i forbindelse med OCP-definerte nettverkskomponenter som vil gi utviklingen ekstra fart fra nå av:

For det første lanserte Juniper for noen uker siden en ny svitsj som heter OCX1100, som vil være tilgjengelig på markedet utpå nyåret. Den er fullstendig basert på OCPs spesifikasjoner, og bruker dermed standardkomponenter som enhver OEM-fabrikant kan sette sammen; en såkalt «white-box» svitsj. (Tilnærmingen som Juniper har valgt for akkurat dette produktet, kalles for øvrig for en «brite-box» svitsj: En «branded white-box» svitsj).

Sammen med dette produktet slapp Juniper også en utgave av svitsj/ruter-operativsystemet sitt, JunOS, som altså kan kjøres på produktet. Samtidig betyr dette at denne JunOS-utgaven også kan kjøres på andre OCP-svitsjer, og at andre operativsystemer kan kjøre på OCX1100. Disaggregert nettverkskomponent, der altså.

Litt tidligere i høst kom et annet lite jordskjelv i OCP-verdenen: Cisco, kanskje det selskapet på jordas overflate som har tjent aller mest penger på lukket og proprietære maskin- og programvare i nettverkene, sluttet seg til OCP. Dette gjorde Cisco etter å ha kritisert ideen om å ha en åpen arkitektur i nettverkskomponentene i 16 måneder, helt siden OCP startet svitsjprosjektet sitt.

Pipa fikk altså plutselig en annen låt i høst, og det har nok en sammenheng med at Cisco måtte se seg akterutseilt i en annen nettverkstrend av nyere dato, Software Defined Networks (SDN). Da fikk andre aktører enn Cisco definisjonmakten over hva SDN skulle være, og Cisco ble tvunget til å spille i forsvar. Det vil nok ikke nettverksgiganten tillate igjen.

For det er en selvmotsigelse at Cisco skal være med i OCP – det er jo å undergrave sin egen virksomhet. Samtidig må selskapet innse at white-box produkter allerede har kommet til mange av de største datasentrene, slik at den utviklingen ikke lenger lar seg reversere. 

Selv om dette spillet i skrivende stund handler om de aller største datasenter-eierne i verden, vil utviklingen kjapt forplante seg til ethvert rack som er fullpakket av servere som trenger billig nettverkstilknytning. Derfor skal du spisse ørene når nettverksselgeren din sier «disaggregert» neste gang, for det betyr lavere pris per port, og fleksibiliteten til å velge mellom operativsystemer på produktet. Dette blir første skritt bort fra en fullstendig leverandøravhengighet på nettverkssiden, og det er også en god ting i seg selv.

Jeg sier ikke at alle nettverkene blir helt åpne neste år, men utviklingen begynner nå. Cisco, Juniper og de andre kommer til å selge sine store, kraftige – men samtidig totalt lukkede og fullstendig proprietære – produkter i lang tid framover, særlig til kjernene av nettverkene, der den aller høyeste ytelsen kreves. Jeg mener likevel at utviklingen går i riktig retning nå, og hilser en framtid der vi bruker «OCP-baserte svitsjer og rutere» like naturlig som vi i dag bruker «x86-baserte servere», velkommen.

Stig Øyvann er journalist i Computerworld.