HEDER: Atle Alvheim og Ørnulf Risnes fra NSD mottar prisen av Kjartan Almenning, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. (Foto: Skjermbilde fra videoverføring)

HEDER: Atle Alvheim og Ørnulf Risnes fra NSD mottar prisen av Kjartan Almenning, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. (Foto: Skjermbilde fra videoverføring)

Microdata.no vant personvernprisen

Datatilsynets årlige pris for innebygd personvern gikk i år til SSB og NSD, for et prosjekt som juryen til prisen karakteriserer som «unikt i verdenssammenheng».

I fjor startet Datatilsynet opp med å dele ut en pris for teknologien med det beste innebygde personvernet. På vei mot å bli en årviss hendelse har Datatilsynet nå delt ut den andre utgaven av prisen, og denne gangen gikk den til en løsning som juryen kaller «unik i verdenssammenheng».

Det var tjenesten Microdata.no, som er utviklet av Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB), som stakk av med årets pris.

Forskning på persondata

Microdata.no brukes av forskere, doktorgrads- og mastergradsstudenter ved godkjente forskningsinstitusjoner. Institusjonene og forskerne må tegne en e-signert avtale om rett bruk, og logger deretter inn på tjenesten via ID-porten.

Da får de tilgang på metadata om SSBs registre, der forskeren kun har indirekte tilgang på dataene. Alle søk og behandlinger av dataene foregår lokalt på mikrodata.no, uten at forskeren kan laste dem ned, eller se dem direkte. Det er kun anonymiserte resultatdata som kommer ut av tjenesten.

Om tjenestens muligheter kan vi lese på microdata.no at:

«Analysemiljøet tilbyr avansert databearbeidingsfunksjonalitet, deskriptiv analyse, aggregering, lineær regresjonsanalyse, logistisk regresjon, et cetera. Panelmetoder blir faset inn relativt snart.

Begrensninger:

Forskere kan ikke se på eller laste ned data
Forskere kan ikke benytte egne statistikkpakker eller -biblioteker
Det er ikke mulig å koble på egne data
Utvalget statistiske analyser er begrenset (men vil utvides)
All output er gjenstand for konfidensialitetssikring».

Færre, men bedre kandidater

– Målet med konkurransen er å skape fokus på å få etablert personvernfremmende teknologi. For oss er teknologi, brukerbehov og personvern samme sak, sa Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, under åpningen av prisutdelingen.

– Dersom vi skal få til godt personvern i vår digitaliserte hverdag, så må apper, programmer, systemer og løsninger, de må ha personvern innebygd helt fra starten av. Det må være en standardinnstilling. Bare da har vi muligheten til å ivareta de viktige personvernprinsippene som nå også er lovbestemt i den nye personvernforordningen, sa direktøren i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, under sin innledning.

– Om årets konkurranse kan vi si at det kom inn færre bidrag, men bidragene er gjennomgående av vesentlig høyere kvalitet enn det de var i fjor. Det var også veldig tett i toppen, la han til.

Stor betydning

Å gjøre SSBs registerdata tilgjengelig for forskning, samtidig som at personvernrisikoen er eliminert, mener Datatilsynets jury er unikt, også i verden. Bjørn Erik Thon pekte derfor også på at løsningen til microdata.no har gode muligheter også utenfor anvendelsen som prisen dreier seg om.

– Det er ingen tvil om at bidraget har stor betydning og et bredt nedslagsfelt, sier Thon i pressemeldingen om pristildelingen.

– Microdata.no har potensiale til å utvides til å omfatte nye områder. Ved innsamling av stadig mer data i vår digitale hverdag, øker interessen for å forske på disse dataene våre for å se sammenhenger eller lage sammenhenger mellom data som vi legger igjen etter oss overalt. Det gjør det stadig mer viktig med denne typen teknologi, legger han til.

I tillegg til årets vinner microdata.no, var disse bidragene også påmeldt konkurransen:

Se eller endre skattekort, en påloggingstjeneste fra Skatteetaten; Kommunikasjonsroboten No Isolation AV1 for barn som ikke kan være i klasserommet hele tiden, Superoffice CRM; Data Nova nettportal for behandlingsansvarlige; Outlix modul for Microsoft Outlook for å gi brukeren mer kontroll over informasjonssikkerheten; Tjenester for sensitive data, samtykkeportal for de som er med i forskning der de kan gi og trekke samtykke, og få oversikt; Modernisering av Folkeregisteret med ny løsning for D-nummertildeling for personer med midlertidig tilknytning til Norge.

Studentpris

Det ble også delt ut en studentpris til fem bachelorstudenter fra Senter for Rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Studentene hadde tatt utgangspunkt i vinnerbidraget for 2017, Kjernejournal, og uttalelser juryen ga om forbedringer. De kom så med gode, konkrete og beskrivende forslag til hvordan forbedringene kan implementeres i Kjernejournal. De har også laget en systemrutine for gjennomføring av personvernforordningen artikkel 14 om informasjon til den registrerte i tilknytning Kjernejournal.

– Deres løsning vil kunne bidra til å gjøre det enklere for enkeltpersoner å bruke sine rettigheter og den styrker kontrollen over egne opplysninger i Kjernejournal, understreker Thon, som sammen med juryen håper studentene tar dette arbeidet videre i en masteroppgave.

Personvern