POLITISK ANSVARSFRASKRIVELSE: Det mener IKT-Norges næringspolitiske direktør Liv Freihow om manglende studieplasser til ikt-fag. (Foto: IKT-Norge)

POLITISK ANSVARSFRASKRIVELSE: Det mener IKT-Norges næringspolitiske direktør Liv Freihow om manglende studieplasser til ikt-fag. (Foto: IKT-Norge)

Det digitale budsjettet

REVIDERT NASJONALBUDSJETT: Moms på tidsskrifter, utbygging av nettilgang og midler til skole og utdanning. Vi tar deg raskt gjennom regjeringens bevilgninger.

Næringen har ytret både forventninger og formaninger i forkant av revideringen av nasjonalbudsjettet. Nå er dagen her. Regjeringen la tirsdag frem det reviderte budsjettet. Vi har laget et lite sammendrag.

Digital journal 

Regjeringen foreslår 20 millioner til forprosjekt for helhetlig samhandling og felles kommunal journal.

Sammen med KS skriver regjeringen at de komme nærmere en løsning for helhetlig samhandling og digital pasientjournal i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

– Kommunene, KS og staten er enige om behovet for en felles digital journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi starter nå arbeidet med et felles system som vil ta oss et stort skritt nærmere målet om "Én innbygger – én journal", sier helseminister Bent Høie, i en pressemelding på regjeringen.no.

Moms på tidsskrifter

Regjeringen foreslår å innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker fra 1. juli 2019.

– Fritakene vil sikre lik behandling av trykte og elektroniske tidsskrifter og bøker, og er i takt med den digitale utviklingen i samfunnet, sier finansminister Siv Jensen (FrP) på regjering.no.
Dagens regler innebærer at trykte tidsskrifter og bøker kan publiseres med fritak for merverdiavgift, mens elektroniske tidsskrifter og bøker ilegges merverdiavgift på 25 prosent.

Kjetil Thorvik Brun i Abelia ser positivt på dette. Han mener det er bra med en bekreftelse på momsfritak på digitale tidsskrifter og sidestilling mellom digitale og trykte medier.

– Dette er viktig for å sikre handlingsrommet i digitaliseringsarbeidet for mediene, og å unngå en diskriminering av de som er godt i gang med den reisen, skriver han i en e-post til Computerworld. 

Digital havnæring og digitale ledsagerbevis

15 millionar kroner skal gå til å styrke digital kompetanse i havnæringen.

For å opprettholde Norges posisjon som stormakt på havet må vi bli verdensledende digitalt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding, hvor han forteller at regjeringen benytter denne satsingen til å legge til rette for riktig og nok kompetanse innen dette feltet. Det kan bidra til økt verdiskapning og produktivitet, mener han.

IKT-Norge er fornøyde med utdanninger som i større grad kan gjøre arbeidslivet i stand til å møte omstillingsbehov og utnytte muligheter i havnæringene som følger av økt digitalisering.

– I en tid hvor Norge må omstille seg og satse på grønne vekstområder anser vi det som svært positivt at regjeringen velger å satse på en tradisjonell næring med mye potensiale for vekst, sier IKT-Norges næringspolitiske direktør, Liv Freihow.

Regjeringen foreslår også 5 millioner kroner til et pilotprosjekt for å utvikle digitalt ledsagerbevis. Målet er å senke terskelen for deltakelse på kultur- og fritidsarrangementer for personer med funksjonsnedsettelse.

Skole og utdanning

– Vi er glade for de midlene som styrker digitaliseringen av Norge, men hvor blir det av satsingen på fremtidens kompetanse, spør Freihow.

Høsten 2020 får skolen nye læreplaner. Regjeringen setter derfor av 74 millioner til nye og digitale læremidler i 2019. Av de 74 millionene går 20 millioner til tilskudd til innkjøp av digitale læremidler, styrking av tilskuddsordningen som er en del av Den teknologiske skolesekken og
23,75 millioner til omdisponering av tilskudd til utvikling av digitale læremiddel gjennom Den teknologiske skolesekken.

– Det er flott at regjeringen anerkjenner behovet for friske penger til digitale læremidler. Norsk ed-tech-næring har utviklet eksportprodukter som er tatt i bruk verden over. Her er det viktig at regjeringen holder tunga rett i munnen, og sørger for at ikke kommuner utvikler egne læringsverktøy, fremfor å bruke markedet. Å utvikle digitale læremidler er ressurskrevende, og det ville være en sløsing med knappe kommunale ressurser dersom de skal etablere utviklingsmiljøer i konkurranse med eksisterende næring, sier Freihow.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til etablering av 100 nye studieplasser, og presiserer at kunnskapsdepartementet legger vekt på at universiteter og høyskoler har ansvar for å tilpasse studietilbudene sine til nasjonale, regionale og lokale kompetansebehov.

– Ikke bare er det skuffende at regjeringen bevilger så få plasser, vi reagerer også på at det skal være opp til utdanningsinstitusjonene å ta et nasjonalt ansvar for hvilke studieplasser som skal etableres. Vi vet at vi mangler IKT-studieplasser per i dag, og at slike plasser medfører høyere kostnader. Vi forventer at regjeringen tar politisk ansvar og sørger for at Norge har IT-kompetanse tilpasset dagens og framtidige behov, sier Freihow.  

Utbygging av nettilgang

50 millioner kroner ekstra går til bredbånd for å bidra til bedre tilbud når kobbernettet stenger. 

– Kobbernettet skal fases ut. For å bidra til at alle får et godt alternativ, foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner ekstra til utbygging av bredbånd, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup.
 Det vil gi et samlet bredbåndstilskudd på om lag 250 millioner kroner i 2019, 100 millioner kroner mer enn i 2018.

– Ny teknologi og digitalisering i samfunnet forutsetter at innbyggere og næringsliv har stabil og god tilgang til internett. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fremdeles utfordringer med å få til et tilstrekkelig godt tilbud i alle deler av landet. Dette tar regjeringen på alvor, sier Astrup.

IKT-Norge mener at det er utrolig viktig at Regjeringen sørger for at det på sikt skal bli bredbånd i hele landet. Det vil styrke innbyggernes og virksomheters muligheter for å betjene seg selv i en digital hverdag.

 De nye midlene er ment for områder det i dag ikke er lønnsomt å bygge ut og til å koble opp husstander og virksomheter som vil bli berørt av Telenors avvikling av kobbernettet, skriver IKT-Norge i en e-post til Computerworld. 

– Vi må huske at det er opp til Regjeringen hvor lang tid det tar å gi alle et godt bredbåndstilbud i Norge. Gir man mer penger vil det ta kortere tid før hele landet er godt dekket, sier Liv Freihow i ikt-næringens interesseorganisasjon.

Manglende satsing 

IKT-Norge er veldig glad for at Regjeringen nå arbeider med en nasjonal strategi for kunstig intelligens, men savner en økonomisk satsing med næringsrettede forskningsmidler.

– Vi mener det vil kreve en egen næringsrettet forskningsbevilgning på rundt 500 millioner kroner for å posisjonere Norge i global sammenheng. Virkemiddelapparatet må spesielt innrettes til investerings- og vekstmuligheter innen kunstig intelligens, sier Freihow, hun ber også om en avklaring rundt elavgift.

Stortinget vedtok i budsjettforliket høsten 2018 at kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre ikke skal ha redusert elavgift. I RNB skriver Regjeringen at Skattedirektoratet om kort tid vil sende forslag om regelendringer på høring.

– Den usikre situasjonen datasenternæringen er satt i, er uholdbar. Vi må ha en snarlig avklaring som ikke gir norske datasenteraktører en konkurranseulempe i et nordisk marked, avslutter Freihow.

Abelias Kjetil Thorvik Brun mener at regjeringen her avslører at høringen som vil komme på differensiert elavgift for datasentre vil peke på ESA og manglende mulighet til å differensiere avgiften for de som produserer digital valuta.

– Dette er en viktig delseier, og vi vil fortsette å følge vurderingene nøye, sier han. 

 

Statsbudsjettet