IT-JUSS | Fri programvare
Fri programvare for digital beredskap
For vel 20 år siden var det enkelte politiske forsøk på å satse på fri programvare i Norge. Den gang var argumentene kostnadseffektivitet og stimulering av norsk næring. Nå er fri programvare igjen et tema i politikken. Konteksten er likevel en annen: Nå handler det om nasjonal sikkerhet og digital beredskap.
La oss bare få slått fast: Norge kjører på Microsoft, og Norge elsker Microsoft. Kan man tenke seg et Norge uten Microsoft? For litt siden var det en radikal tanke, men tanken er ikke lenger så radikal som tidligere.
Hva er problemet? Jo, kontrollen: Den som kontrollerer IT, kontrollerer også prosessene. Eller kan i det minste skape store problemer for prosessene. Slik fremmed kontroll er problematisk for nasjonal sikkerhet og beredskap.
MDG ber om alternativer til Microsoft
MDG-politikerne Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg er blant dem som har innsett problemet og tenkt på hvordan få bedre digital beredskap i urolige tider. En av deres tanker var å be Stortinget om å «be regjeringen sørge for at bevilgningene til overgang til fri og åpen programvare i offentlig sektor økes, og etablere et nasjonalt program for å utvikle og ta i bruk europeiske og åpne alternativer til programvare fra Microsoft og lignende amerikanske selskaper».
Det er mye innhold i få ord, men kjernen er at fri programvare igjen er tilbake i politikken. Denne gangen er det imidlertid ikke lenger snakk om kostnadseffektivitet – nå handler det om nasjonal beredskap.
Tilsvarende trender ser man også på det store kontinentet.
Kontroll, kostnader og kompetanse
Den avgjort største fordelen med fri programvare sammenliknet med proprietær programvare er uten tvilmuligheten for kontroll: med tilgang til kildekode får man reelle muligheter til å analysere programvaren, avdekke og rette feil, og tilpasse programvaren.
Å gjøre bruk av slik kontroll vil nødvendigvis kreve kompetanse og påføre kostnader, men her er det all grunn til å anta at med tiden vil kompetansen og kontrollen øke, og kostnadene avta. Her er situasjonen ikke så ulik at offentlige aktører velger å bygge egne IT-miljøer fremfor å være avhengige av leveranser fra eksterne. Det handler om kontroll.
Fri programvare er blitt politisk voksen
Fri programvare er ikke lenger et nisjeprosjekt for entusiaster og idealister. Den har trådt inn i voksenpolitikken. Når programvarevalg kobles til kontroll, sikkerhet og beredskap, handler det ikke lenger om smak, filosofi eller lisensmodeller, men om statens evne til å forstå, forvalte og beskytte egne IT-systemer.
Fri programvare gir verken ferdige svar eller garantier. Det den gir, er noe som proprietære løsninger per definisjon ikke kan tilby: innsikt i egen programvare, handlingsrom og mulighet til å ta ansvar når situasjonen krever det. Fri programvare er derfor ikke lenger bare et teknologisk valg, men et styringsvalg, og hører hjemme i voksenpolitikken.
