Illustrasjon: iStock

Digital og lokal

AHLERTS HJØRNE: Det er en veldig drivkraft fra å gå fra analog utsetting til digital utsetting. Da kan virksomhetene ta tilbake kontrollen.

Publisert Sist oppdatert

India er svaret. Veldig mange store og veldig store virksomheter bygget ned sin drifts- og applikasjonskompetanse og satte den ut til indere. Men India er langt borte, 3,5 timers tidsforskjell. Da kan Ukraina eller Polen være alternativer.

Disney regnes som et grelt eksempel på utsetting hvor de ansatte på it fikk i jobb å lære opp indere i sine jobber slik at inderne kunne ta over for den amerikanske kompetansen.

Utsetting eller outsourcing av it gir en kortvarig gevinst, typisk 30 prosent på manuelle arbeidsoppgaver, alt fra programmering, test, drift og utvikling av datamaskineriet. DNB er et typisk eksempel. Nettbanken ble satt ut til indiske HCL. Nå er tonen en annen. Nå gjelder det å bygge opp digital kompetanse.

DNB får mer tidsriktig it-kompetanse, men applikasjons- og bankforståelse er vel så vesentlig. Viktige oppgaver er forhindring av innbrudd, tapping av konti og stjeling av kundedata. Tidligere hadde DNB kanskje landets beste sikkerhetskompetanse i Bergen. Nå trengs det overvåking av alt som skjer og analyse av alle transaksjoner for å avsløre svindel og tapping av kundedata.

For det er så lett å gjøre alvorlige tabber når oppgaver gjøres et annet sted. Det fikk Statoil erfare da en indisk operatør klarte å stoppe produksjonen på Mongstad. For dårlig sikkerhet og for dårlige rutiner har ifølge NRKs dokumentasjon skapt problemer i 29 tilfeller.

Entras toppsjef forsto utfordringen. Det er tull at mange statlige etater har lokale driftsavdelinger for it i Entras bygningsmasse. Det er bedre å bygge et moderne datasenter hvor dataoppgavene kan bli betjent på en bedre måte. Konsekvensen skulle være utsetting til et lokalt, effektivt datasenter hvor oppgavene skulle bli betjent på en mer kostnadseffektiv måte.

Det er så lett å gjøre alvorlige tabber når oppgaver gjøres et annet sted.

Selv om Entras toppsjef forsto, forsto ikke styret. De mente det var tull at Entra skulle bygge et moderne datasenter for å hjelpe leietagerne. Entras toppsjef forsvant. Siden ble det turbulent og betent. Digiplex realiserte visjonen til Entra. Datasenteret på Fet ble bygget.

Med den veldige fornyete interessen for digitalisering burde Entra stått som eier av Fet med Altinn, «jernbanen» Nav, politiet, Skatteetaten og Veivesenet som brukere. Satt ut til Fet istedenfor til utlandet.

For det er ingen tvil. Det er fortsatt en arkitektur med klient/tjener. På nittitallet var den enkel. Nå er den kompleks.

Forskjellen på dagens klient/tjener og den opprinnelige fra 20 år siden, er at det er mange flere typer klienter og at det er en distribuert tjener-strategi. Klientene er kjente. Men nå er det nye apparater med sensorer som sender ekstra data.

Nå er det behov for app-er for arbeidsoppgaver for kontoret er på flyttefot, hjemmekontor og utekontor er all tiden man ikke fysisk er på arbeidsplassen.

App-ene skal jobbe sammen med tjenerne. Og tjenerne er den store utfordringen. Fortsatt er veldig mange i virksomhetens eget datasenter. Nå betegnes disse for privat sky. Men kostnadene for privat sky må reduseres. Det er poenget med utsetting. Det lokale maskineriet må smis sammen som en helhet hvor programvaredefinisjon skjuler de tekniske detaljene.

Det finnes flere alternativer, men disse blir lett leverandøravhengige. Oracle har et gjennomarbeidet tilbud med lokale tjenester i kombinasjon med skytjenester. Ved hjelp av effektive datamaskiner har Oracle mye å tilby, men passer mindre godt sammen med tjenester fra IBM.

Tjenerne er den store utfordringen.

For IBM har satt seg et mål om å levere et glimrende skytilbud. Derfor har it-leverandøren opprettet et eget skysenter på Fet og er underleverandør til Evry på samme sted. For alle ser på hva Amazon klarer. Veldig mange vil ha Amazon som en del av sitt hybride skytilbud.

Veldig mange vil ha Microsoft som en del av sitt skytilbud. Basefarm vil tilby begge og har derfor som en av de første anskaffet sitt eget skytilbud fra Microsoft i form av Azure Stack.

Vmware er veldig klar over at ikke alle vil ha deres totale skytilbud. Derfor har de inngått samarbeidsavtale med Amazon og IBM hvor programvaren til partene samkjøres. Derfor har Vmware innsett at virtualisering av maskiner ikke er populært hos alle. Derfor utvikler Vmware et nytt operativsystem for å ta seg av mikrotjenester og kontainere.

Målet er å være venn med alle, men det gjøres best ved standardiserte programvaregrensesnitt. Det åpne programvaremiljøet er ledende.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.