KOMMENTAR | Kriminalitet
Registerføreren 2.0: Fra forvalter til datadrevet dørvakt
Ved å kombinere nye hjemler og verktøy som dataanalyse og kunstig intelligens, skal Brønnøysundregistrene styrke arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet.
Digitalisering gjør det enklere å starte og drive selskaper. Men gjør digitalisering det også enklere å begå økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet? Umiddelbart kan man tenke at mer forenkling også legger til rette for kriminelle. Likevel er ikke det helt riktig. Økt digitalisering kan tvert imot gi bedre systemer for å fange opp uønsket aktivitet. Ved å legge til rette for mer systematisk bruk av data og analyse, kan vi bidra til både effektivisering og kontroll.
Når mønstre skjuler seg i enkeltsaker
Se for deg at du jobber som saksbehandler i Brønnøysundregistrene og får en sak om registrering av endringer i et aksjeselskap. Meldingen fremstår først som klar til registrering. Samtidig har du, gjennom erfaring, utviklet et blikk for saker som skiller seg ut. Du kjenner igjen navnet på personen som har sendt inn meldingen. Du er kjent med at tidligere styreleder er blitt avregistrert som følge av konkurskarantene eller rettighetstap. Dette gir grunn til å se nærmere på meldingen. Selskapet skal nå registreres med nytt styre, og det er i tillegg mulig at forretningsadressen endres til en adresse som kan knyttes til virksomheter med forhøyet risiko for registermanipulasjon
Hver for seg er ikke disse forholdene nok til å stanse saken. Samlet kan de likevel indikere at selskapet er i ferd med å bli brukt i registermanipulasjon, som igjen kan være en del av økonomisk kriminalitet.
Analysere data på tvers
Dette eksemplet viser hvorfor enkeltsaker ofte ikke er nok til å avdekke risiko. Det er først når vi ser mønstre på tvers av saker og over tid at de tydelige indikasjonene oppstår. Saksbehandleren i eksemplet kan fange opp noe, men i mange tilfeller er det nettopp sammenhenger og historikk som gir det avgjørende bildet. For å bli mer treffsikre i å avdekke slike tilfeller tidlig, må vi derfor jobbe mer datadrevet, ved å analysere data på tvers og identifisere avvik som ikke er synlige i enkeltsaker. Det er her teknologi og dataanalyse blir avgjørende.
Evne til å se sammenhengene med riktig bruk av data
De siste årene har vi fått på plass både analyseverktøy og kunstig intelligens, økt kompetanse og organisert oss i tverrfaglige team.
I 2026 får vi også en egen data- og analyseplattform.
Disse tiltakene gjør det mulig å omsette behovet fra eksemplet i praksis. Ved å sammenstille ulike datakilder kan vi gjennomføre mer presise analyser av avvikende atferd. Bedre tilrettelagte data gir økt kunnskap om mønstre og modus, og gjør det mulig å se sammenhenger som tidligere ikke var tilgjengelige i saksbehandlingen.
Styrket regelverk til å forebygge registermanipulasjon
Men teknologi alene er ikke tilstrekkelig. Selv om vi har store mengder data, er vi avhengige av rettslig grunnlag for å bruke dem. For å kunne identifisere mønstre og forebygge registermanipulasjon, trenger vi både tilgang til data og hjemmel til å analysere dem for dette formålet.
Den 1. januar i år fikk Enhetsregisteret og Foretaksregisteret nye lover. Lovgiver har blant annet sørget for at registerfører kan bruke persondata fra registrene til både sammenstilling og profilering av dataene i arbeidet med kontroll.
Vi har også fått hjemmel til å varsle finansforetak og offentlige myndigheter når opplysningene kan være relevante for deres virksomhet. Dette gir et viktig grunnlag for å utvikle både praksis og regelverk, særlig når vi avdekker sårbarheter som kan utnyttes av kriminelle aktører.
Dørvaktrollen
Summen av nye verktøy, bedre data og tydeligere hjemler styrker rollen vår. Økt digitalisering og forenkling forbindes ikke nødvendigvis med forebygging av økonomisk kriminalitet. Men et Brønnøysundregistrene med styrket kompetanse, nye verktøy og utvidede hjemler er ikke noe vi ville jublet for som kriminell.
Summen av nye verktøy, bedre data og tydeligere hjemler styrker rollen vår.
Dette henger sammen med styrket kompetanse og setter Brønnøysundregistrene i stand til å etablere mer proaktive tiltak, ikke basert på enkeltpersoners skjønn alene, men på systematisk bruk av data og analyse. Dette vil forhåpentligvis bidra til at vi fanger opp kriminelle handlinger i forkant og dermed kan stoppe dem i døra.
Lykkes vi med dette, kan vi bli en tydeligere bidragsyter i det samlede arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
