DEBATT | Kirsti Kierulf
Norske IKT-leverandører vil helst selge timer
Norsk digitalisering er full av store ambisjoner om kunstig intelligens. Problemet er at nye leverandører er lite interessert i våre fagfelt, med mindre de er konsulenter og kan selge deg timer.
NKF har i to år vært med i tankesmien GoforIT for å påvirke nysgjerrigheten hos leverandørene på våre fagområder. Vi har gjort det de nasjonale myndighetene sier vi skal gjøre, altså invitert til dialog om bygg, vei, eiendom og data og presentert problemstillingene våre.
På tirsdag deltok over 500 personer på GoforITs arrangement om KI i offentlig sektor. Da vi presenterte tre års arbeid med KI i byggesak sammen med Molde kommune, satt rundt 20 i salen. Et dashbord som gir lokalpolitikere oversikt over kommunens bygg, og en KI-agent som svarer på spørsmål om de samme dataene, trakk rundt 30. Da vi inviterte til diskusjon om hvordan leverandører og offentlige aktører kan dele data, møtte kun to leverandører opp. Det kan høres ut som en hard dom, men jeg må være ærlig på at jeg er skuffet.
Min første tanke med så lavt oppmøte var at vi er inne på et feil spor. Men når snart 250 kommuner abonnerer på IK Bygg, og Digital Vegnorm nærmer seg 50 kommuner etter knapt ett år, så vet vi jo at dette er nyttig for kommunene. Det interessante er ikke produktene våre, men hva etterspørselen forteller, nemlig at kommunene betaler for løsninger som gjør fragmentert informasjon anvendelig.
Konsulentøkonomien er en del av problemet
Min andre tanke og observasjon er at leverandørene helst vil danse med de store. For en leverandør er et statlig program én kunde med ett budsjett og én avtale, mens kommunalteknikken er hundrevis av kommuner som hver kjøper for lite til å bære utviklingskostnadene alene.
NKF har aldri hatt noen ambisjon om å konkurrere med statlige initiativ eller KS Digital. Det er nok å gjøre for alle, så vi må fordele oppgavene så godt vi kan. Vi har ikke 130 millioner som KS Digital, og ikke nærmere en milliard som NAV, men vi har en mulighet til å lage applikasjoner som løser store samfunnsutfordringer i et økosystem med mange andre.
Det merkes også i KI-debatten. Tidligere på dagen fikk vi presentert visjoner om hvor Norge kan være med kunstig intelligens, framført av to som lever av å selge sine egne timer, og jeg ble mektig provosert. Etter min mening er de som drømmer om hvordan Norge kan bli en internasjonal teknologiaktør, for ofte koblet til salget av sine egne timer.
Det er ikke noe galt med konsulenter, og offentlig sektor trenger kompetanse utenfra. Men et teknologiland bygges ikke ved at stadig flere mennesker fakturerer hverandre for å snakke om teknologi.
Det er ikke noe galt med konsulenter, og offentlig sektor trenger kompetanse utenfra. Men et teknologiland bygges ikke ved at stadig flere mennesker fakturerer hverandre for å snakke om teknologi.
Det å jobbe med programvare er vanskelig og har høy risiko, men lykkes du, har du noe som fungerer for kunden, og da skalerer du uten folk og deres tid.
KI trenger data, og dataene ligger spredt
Norge trenger et klart mål om datadrevet styring og politikk. Vi må bruke KI nå, men skal vi bruke KI, må vi ha store mengder data, og store mengder data får du når du er en datahub. I dag ligger dataene om kommunens bygg, veier, vann og avløp spredt i ulike systemer, hos ulike eiere og i formater som sjelden snakker sammen.
Derfor skal NKF bli en datahub for de kommunaltekniske fagene, sammen med et stort antall leverandører av applikasjoner. Vi vet ikke om vi lykkes, og vi har verken pengene eller folkene det ville krevd å gjøre det alene.
Norge trenger store KI-ambisjoner, men enda mer trenger vi leverandører som vil ta risikoen ved å bygge noe. Digitaliser når du kan, og ikke vent på alle andre, det gir deg gevinster. Hvis ikke risikerer vi å bli verdensmestere i KI-strategier mens kommunene fortsatt løser hverdagsproblemene manuelt.