DEBATT | Hege Svendsen, DND
Omsorgskrisen truer likestillingen – IT kan være redningen
Teknologi har alltid vært en drivkraft for samfunnsutvikling – og en avgjørende faktor i likestillingskampen. Fra vaskemaskinen som frigjorde tid for kvinner på 1900-tallet til dagens avanserte helseverktøy, har innovasjon åpnet nye muligheter og fjernet byrder som tidligere har hvilt uforholdsmessig tungt på kvinner.
I dag står vi ved et nytt veiskille. Helsetjenestene våre er under press, og med en aldrende befolkning og færre ansatte til å ta vare på dem, risikerer vi at kvinner nok en gang blir trukket tilbake til hjemmet for å fylle omsorgsbehovet. Teknologi kan og må være en del av løsningen – men vi må sikre at den utvikles med omsorg, trygghet og menneskelige verdier i sentrum.
Teknologi har alltid spilt en avgjørende rolle i utviklingen av helsevesenet. Da røntgen ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet revolusjonerte det diagnostikken. MR-maskiner og CT-skanning har siden gitt oss dypere innsikt i kroppen, mens avanserte kirurgiske roboter gir økt presisjon og kortere rehabiliteringstid.
Forventningsgapet
KS og andre aktører peker på et økende forventningsgap i helsevesenet. Smak på det nye ordet som nå kommunepolitikere landet over snakker om: Forventingsgapet.
Innbyggerne forventer gode og tilgjengelige tjenester, men kapasiteten strekker ikke til. Vi får stadig flere eldre, samtidig som vi står overfor en stor mangel på helsepersonell. Og hvem trår til når ikke de får hjelp av velferdsstaten?
Hvis samfunnet ikke finner løsninger, vet vi hvem som ender opp med ansvaret: Kvinner. Historisk sett har kvinner båret den tyngste omsorgsbyrden – både i yrkeslivet og i hjemmet. Uten en teknologisk omstilling risikerer vi at kvinner nok en gang må tre ut av arbeidslivet for å ta vare på sine eldre slektninger.
Løsningen ligger ikke i å kutte ned på omsorgen, men i å bruke teknologi til å gjøre helsetjenestene smartere og mer effektive – helseinnovasjon. Men vi må også avlive en myte: Teknologi i helsevesenet handler ikke om å erstatte menneskelig kontakt – det handler om å styrke omsorgen og frigjøre tid til det som virkelig betyr noe.
- Digitale helsetjenester sikrer at eldre får oppfølging hjemme, uten at pårørende må tre inn som primære omsorgspersoner.
- Sensorteknologi gir trygghet ved å varsle om fall eller endringer i helsetilstand.
- AI-drevne beslutningsstøttesystemer hjelper helsepersonell med å prioritere ressurser bedre.
- Automatiserte medisindispensere sikrer riktig medisinering uten at en pleier eller pårørende må være til stede.
Velferdsteknologi er hjelpemidler – ikke kalde maskiner som skal erstatte mennesker. Når teknologien brukes riktig, kan den gi både trygghet og selvstendighet, samtidig som den avlaster helsepersonell og pårørende.
Kvinner må styre teknologiutviklingen
Samtidig må vi stille et viktig spørsmål: Hvem utvikler teknologien som skal forme fremtidens helsevesen?
Kunstig intelligens (AI) og nye digitale løsninger er i ferd med å bli en sentral del av helsetjenesten. Men AI lærer av de dataene vi gir den – og hvis utviklerne ikke representerer hele samfunnet, risikerer vi systemer som ikke forstår eller tar hensyn til kvinners behov.
Derfor må flere kvinner ta plass i teknologibransjen. Vi trenger flere kvinnelige gründere, programmerere og teknologiledere. Hvis vi ikke er med på å utvikle teknologien, blir vi i stedet styrt av den.
Teknologi, likestilling og samfunnsutvikling henger sammen. Dette handler ikke bare om innovasjon – det handler om hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Hvis vi ikke satser på velferdsteknologi, vil kvinner igjen bære den største omsorgsbyrden.
Teknologi er ikke bare en del av fremtiden – den er også en del av likestillingskampen.
Hvis vi ikke sørger for at kvinner er med på å utvikle kunstig intelligens, vil systemene bli bygget på et smalere perspektiv.
Fremtiden formes nå – og teknologien må bygges for mennesker, av mennesker. Kvinner må være med, ikke bare som brukere, men som utviklere, ledere og beslutningstakere. Vi har muligheten til å skape et helsevesen som er både bærekraftig og rettferdig – men det krever at vi tar plass og setter retningen.
Teknologi er ikke bare en del av fremtiden – den er også en del av likestillingskampen.
Hvis vi vil ha et helsevesen som både er bærekraftig og rettferdig, må vi ta plass ved bordet der fremtidens løsninger skapes. Det er gjennom samarbeid, deling av kunnskap og engasjement at vi kan sikre at teknologi utvikles med omsorg, trygghet og likestilling i sentrum.
