KOMMENTAR | Hans-P. Nygård Hansen
Meta vokser – det gjør også det moralske underskuddet
Meta leverer sitt beste resultat noensinne. Omsetningen vokser kraftig, nesten hele inntekten kommer fra annonser, og markedet belønner selskapet umiddelbart. Tallene etterlater liten tvil om at økonomisk vekst fortsatt trumfer alt annet. Tallene viser ikke bare Metas vekst, men hvor profesjonelle vi har blitt til å ignorere konsekvensene.
Meta avsluttet 2025 med et resultat som overgikk analytikernes forventninger på nesten alle punkter. I fjerde kvartal alene omsatte selskapet for 59,9 milliarder dollar, en økning på 24 prosent sammenlignet med samme periode året før. Av dette kom over 58 milliarder dollar fra annonser, som utgjorde nær 97 prosent av selskapets samlede inntekter i kvartalet. Resultatet per aksje endte på nesten 9 dollar, godt over forventningene, og aksjen steg rundt 10 prosent i etterhandelen.
Dette er ikke bare et sterkt kvartal. Det er en bekreftelse på at Metas forretningsmodell fungerer ekstremt godt.
Selskapet avsluttet fjoråret med nesten 3,6 milliarder daglige brukere på tvers av plattformene sine. Samtidig guider Meta for videre vekst inn i 2026, med forventede inntekter i første kvartal på mellom 53,5 og 56,5 milliarder dollar. Betydelig høyere enn markedets anslag.
Tallene er entydige. Meta er ikke under press. Meta er i ferd med å befeste sin posisjon ytterligere. Det er nettopp derfor disse tallene er så ubehagelige.
Hans-Petter Nygård-Hansen
Hans-Petter Nygård-Hansen er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder med fokus på teknologiens påvirkning på mennesker, samfunn og arbeidsliv. Han er fast kommentator i Computerworld.
For dette skjer ikke fordi vi mangler kunnskap. Det skjer til tross for at vi vet mer enn noen gang om hvordan Metas plattformer svekker demokratiet, den offentlige samtalen, barn og unges psykiske helse og samfunnets tillit. Likevel fortsetter veksten, kvartal etter kvartal, år etter år.
For syv år siden skrev jeg at Facebook hadde opphevet tyngdeloven. Poenget var at selskapet kunne bevege seg fra skandale til skandale, undergrave tillit og bryte grunnleggende etiske prinsipper, og likevel levere sine beste økonomiske resultater noensinne. Den analysen fremstår i dag ikke som polemisk, men som nøktern.
Det er lett å rette kritikken mot Mark Zuckerberg og Meta som selskap. Men Meta gjør i realiteten bare det markedet belønner. Det virkelige spørsmålet er hvem som finansierer denne veksten.
Svaret er ubehagelig nært. Det er oss.
Det er norske og internasjonale selskaper som år etter år flytter stadig større deler av markedsføringsbudsjettene sine til Metas plattformer. Det er offentlige virksomheter, mediehus og ideelle organisasjoner som alle sier de tar samfunnsansvar på alvor, men som samtidig prioriterer kortsiktig effekt, presis målretting og dokumenterbar avkastning.
Ingen av disse bryter loven. Likevel er det summen av disse valgene som former informasjonsøkosystemet vi alle lever i.
Økonomisk rasjonalitet uten moralsk friksjon
Dette handler ikke om onde intensjoner, men om systemlogikk. I dagens markedsøkonomi blir alt som kan måles, optimalisert. Klikk optimaliseres. Konverteringer optimaliseres. Rekkevidde og avkastning optimaliseres. Samtidig blir konsekvenser som er langsiktige, kollektive og vanskelige å tallfeste, systematisk skjøvet ut av regnestykket. Svekket tillit. Psykisk uhelse. Demokratisk slitasje. Alt dette bokføres som eksterne effekter og havner utenfor regnskapet.
Resultatet er et ubehagelig paradoks. Jo mer vi vet om skadevirkningene, desto mer profesjonelle blir vi til å ignorere dem.
Meta vokser ikke fordi kritikerne tar feil. Meta vokser fordi kritikken taper mot Excel-arkene.
I markeds- og kommunikasjonsbransjen finnes det ett argument som igjen og igjen trumfer alle andre. Det er at noe fungerer. Når vi sier at Meta fungerer, mener vi at det leverer kortsiktig effekt. Vi mener ikke at det bygger et robust offentlig ordskifte. Vi mener ikke at det styrker journalistikken, demokratiet eller den sosiale tilliten i samfunnet. Likevel oppfører vi oss som om økonomisk effektivitet er et tilstrekkelig moralsk forsvar.
Dette er den egentlige normaliseringen. Ikke Metas makt i seg selv, men vår kollektive aksept av den. Dette er ikke et kall om boikott. Det er et kall om ærlighet. Så lenge vi fortsetter å belønne forretningsmodeller som systematisk bryter ned det vi samtidig sier vi verdsetter, kan vi ikke late som om ansvaret ligger ett sted. Det er distribuert. Fragmentert. Behagelig anonymt.
Meta investerer nå samtidig historiske summer i kunstig intelligens. I 2026 forventer selskapet å bruke mellom 115 og 135 milliarder dollar på kapitalinvesteringer, nesten en dobling fra året før.
Meta investerer nå samtidig historiske summer i kunstig intelligens. I 2026 forventer selskapet å bruke mellom 115 og 135 milliarder dollar på kapitalinvesteringer, nesten en dobling fra året før. Dette skjer parallelt med at selskapets Reality Labs-enhet alene har akkumulert tap på nær 80 milliarder dollar siden 2020, uten at markedet for alvor reagerer.
Markedet ser vekst. Ikke konsekvens.
Meta har ikke opphevet tyngdeloven. Den gjelder fortsatt. Men i møte med dokumentert effekt, målbar avkastning og stadig nye omsetningsrekorder, har vi kollektivt valgt å se bort fra den. Ikke fordi vi ikke vet bedre, men fordi det er mer lønnsomt å la være. Og det er kanskje den mest avslørende innsikten av alle.
