Stargate Norway i Narvik kan bli en trojansk hest

Er de amerikanske tech-gigantene å stole på? Det er et spørsmål som de fleste ikke ville trodd noen gang ville bli stilt. Men flere norske bedrifter og etater er nå bekymret om amerikanske nettleverandører kan beskytte dataene deres og forholde seg til GDPR-reglene. Både digitaliseringsminister Karianne Tung og Datatilsynets direktør Line Coll var krystallklare under Arendalsuka: Etater og bedrifter må ha en exit-strategi, eller i det minste innføre klare risikoreduserende tiltak.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

En kartlegging har vist at

• Vi mangler et helhetlig bilde av vår digitale avhengighet, og en tydelig definisjon av hva som faktisk er kritisk infrastruktur
• Over 90% av teknologien bak europeiske datasentre er amerikansk
• Selv med europeiske alternativer er et leverandørbytte både komplekst og ressurskrevende
• Små og mellomstore bedrifter er særlig utsatt, med begrensede ressurser til sikkerhet
• Kunstig intelligens kan bli neste store avhengighetsfelle hvis vi ikke bygger egen kapasitet nå

USAs KI-strategi

Bakgrunnen for denne bekymringen er innsettelsen av Trump som president i februar hvor han sto flankert av de store tech-selskapene. Det signaliserte at et nærmere samarbeid mellom myndighetene og de store tech-selskapene, var strategisk og politisk ønskelig.

Allerede 21. januar ble en plan om investeringer i KI-infrastruktur på cirka 500 milliarder dollar presentert på Det ovale kontor. Til stede var president Donald Trump og ledere fra OpenAI, Oracle og Softbank. Det er verdt å merke seg at planen forutsetter statlig støtte i form av tilgang til kraft og tilpassede reguleringer. Trump har til og med varslet nye presidentordrer for å få gjennomført det.

23. juli i år ble USAs KI-strategi presentert: USA skal ikke bare være ledende innen utviklingen av KI-teknologi, men også sørge for at amerikanske KI-teknologier, standarder og styringsmodeller blir tatt i bruk over hele verden for å styrke forholdet til USAs allierte, samtidig som det sikrer USAs teknologiske dominans.

Innebærer denne strategien samarbeid eller konfrontasjon?

Hva er Stargate Norway

I slutten av juli kom meldingen om at Aker, i samarbeid med teknologiselskapet Nscale, skal bygge Stargate Norway – et nytt datasenter for kunstig intelligens på Akers tomt i Kvandal utenfor Narvik. OpenAI blir den første kunden og dette blir deres første KI-datasenter i Europa.

Senteret skal levere mer regnekraft enn TikToks datasenteret på Hamar og være på nivå med første fase i Googles datasenterprosjekt i Skien. Regnekapasiteten vil også langt overgå hva den nye norske superdatamaskinen Olivia kan tilby.

I en utredning av Menon, på oppdrag fra Aker, pekes det på at Stargate Norway i utbyggingsfasen vil etterspørre leveranser fra norske leverandører på 7,5 milliarder kroner. Det vil gi en verdiskaping på rundt 5 milliarder kroner og 4 000 årsverk. I driftsfasen vil prosjektet sysselsette nesten 400 årsverk, og gi en årlig verdiskaping på 1,5 milliarder kroner, hvorav 1,3 milliarder kroner forventes å tilfalle aktører i Narvik kommune.

Datasentret skal ikke utelukkende selge sine tjenester globalt. Det skal tvert om etableres samarbeid eller utviklingsprosjekter med regionalt næringsliv. Menon-utredningen sier at samarbeid med akademiske institusjoner i Nord-Norge for å styrke forskning og utvikling på kunstig intelligens, vil være avgjørende. Norske oppstartsbedrifter og forskningsmiljøer skal få preferert tilgang til datasenterets kapasitet.

Målet er å bygge KI-kompetanse og å la bedriftene/etatene få trene egne modeller med egne data. Et slikt samarbeid vil styrke det norske KI-økosystemet. Det kan gi norske aktører bedre forutsetninger for å utvikle nye tjenester og løsninger, og å legge til rette for både å øke forskningen på KI og å bidra til kommersialisering av forskningen.

Overskudd på regnekapasitet skal gjøres tilgjengelig for brukere i offentlig og privat sektor over hele Nord-Europa. Dette skal altså ikke bare være et lokalt/regionalt økosystem, men et ledende europeisk KI-økosystem.

Hovedbudskapet er: Datasenteret vil kunne spille en nøkkelrolle i Norges digitale omstilling og gi Norge mulighet til å bli en ledende aktør internasjonalt innen KI.

Hva er problemet med dette?

På denne bakgrunn er det ikke rart at digitaliseringsministeren og andre i første omgang har gitt sin uforbeholdne støtte til prosjektet. Det er gode grunner til det: I utgangspunktet er jo satsingen i tråd med Regjeringens strategi for datasenternæringen: bidra til lokal verdiskaping, fremme nasjonal sikkerhet og utvikle en bærekraftig grønn industri.

Men hvordan står denne satsingen i forhold til digital suverenitet – om å unngå avhengighet til de amerikanske tech-giganter? Tre innvendinger er åpenbare:

• Det er mulig at senteret oppfyller kravet til eierskap og kontroll over fysisk infrastruktur
• Men det oppfyller ikke uten videre kravet om kontroll over bruken av data
• Selv om datasenteret vil være «norsk» og underlagt norske lover, vil det fremdeles bare være én aktør i en global verdikjede

Det siste reiser et grunnleggende styringsproblem som den finsk-amerikanske professor Anu Bradford, beskriver i sin bok «Digital Empires». Hun fremhever her at internasjonal regulering av digital teknologi kommer i en interessekonflikt med myndighetene når «motparten» er private selskaper med like stor makt og innflytelse som store stater.

Det som er nytt med denne type KI-infrastruktur, er at styringen vil omfatte reguleringer som er forhandlet frem på tvers av stater (EU), men skal anvendes overfor internasjonale aktører som ikke følger europeisk regulering og som opptrer som stater. Etablering av en global KI/infrastruktur som går på tvers av land og reguleringsregimer, reiser derfor store sakskomplekser som krever kontinuerlige forhandlinger. Det blir ingen liten utfordring.

Bradford sier dette er en geopolitisk kamp om hvem som skal sette standarden for fremtidens digitale samfunn.

En trojansk hest?

Derfor er nå mange skeptiske. Er vi i ferd med å bygge en nasjonal KI-grunnmur, eller posisjonerer vi oss som en spesialisert, grønn underleverandør som selger billig kraft til Silicon Valley?

I et innlegg i Adresseavisa pekes det på at dette nok kan gi Norge påvirkningskraft og mulighet til å ivareta norske og europeiske interesser og verdier. Men det er likevel ikke vanskelig å se for seg at vi også kan bli utsatt for betydelig press på de samme verdiene.

Forsker Lars Gjesvik hos Nupi skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv: Å tenke at infrastruktur innenfor landets grenser er tilstrekkelig for nasjonal kontroll, er et fryktelig endimensjonalt blikk på makt i det 21. århundre. Datasenter på norsk jord kan gi en mulighet for større innflytelse på teknologiutviklingen, men det kan like gjerne bli fanget av særinteresser og bli et energisluk som gir lite tilbake til samfunnet.

I en artikkel i Altinget Digital sier forfatterne at Stargate Norway kan forstås som en del av en større amerikansk geopolitisk ambisjon: å eksportere infrastruktur, standarder, styringsmodeller og verdier for å låse allierte inn i et amerikansk KI-økosystem. Å si ja til Stargate-prosjekter innebærer derfor å koble sin digitale fremtid tettere til en USA-ledet forståelse av KI.

Etter min oppfatning kan en vurdering av denne satsingen ikke ses uavhengig av USAs strategi «Winning The Race» fra 23.juli i år, hvor politikk og teknologi til sammen skal fremme USAs interesser og dominans.

Dette reiser naturlig nok spørsmålet:

Hvem skal digitalisere Norge, og på hvilke premisser?