KOMMENTAR | Arild Haraldsen
Ny strategi – «Fra plikt til flyt»
Næringsdepartementet lanserte før sommeren en ny næringsrettet digitaliseringsstrategi. Den er god og ambisiøs, men krevende å gjennomføre.
Arild Haraldsen
Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktør Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit).
Strategien kalles Forenklingsstrategi for næringslivet. Den er fokusert på å gi små- og mellomstore bedrifter like store muligheter til produktivitetsvekst gjennom digitalisering som de store bedriftene.
Strategien er et supplement til regjeringens digitaliseringsstrategi fra 2024 som skulle omfatte næringslivet, men som gjør det kun i generelle vendinger.
Forskjellen mellom de to strategiene
Næringsdepartementets strategi skiller seg på flere områder fra den generelle strategien:
Den generelle strategien er innrettet mot offentlig sektor og utvikling av en infrastruktur som gjør det lettere å utvikle digitale offentlige tjenester. Målet er å bli verdens mest digitaliserte land
Næringsdepartementets strategi har fokus på å redusere næringslivets kostnader for med det å skape et mer innovativt og konkurransedyktig næringsliv. Målet er gjennomgående digitalisering på tvers
Strategien er ledd i en nasjonal strategi som Idar Kreutzer i NHO har betegnet som «å redusere friksjonene i det digitale samspillet i samfunnet». Dette gjelder både samspillet mellom offentlig og privat sektor, men også internt i næringslivet mellom bedriftene
Strategien erkjenner at myndighetene har et ansvar for å redusere denne friksjonen. Dette er i samsvar med hva finansråd Lars-Henrik Myrmel-Johansen nylig sa i en podcast forleden: Offentlig sektors ansvar er å gjøre næringslivet mer produktivt
Næringsdepartements strategi inneholder også nytenkning om hvordan digitaliseringen gir verdi
Mens den generelle strategien er bred og teknologidrevet, er Næringsdepartements strategi mer praktisk, målrettet og innovasjonsdrevet.
«Forenkling» som strategisk virkemiddel
Begrepet «forenkling» gir assosiasjon om kostnadskutt uten mål og mening. Men Forenklingsstrategien har en videre definisjon. Den sier eksplisitt at gevinstene ved forenkling, ikke bare skal vurderes ut ifra hva den enkelte byrde «koster», men etter hvilken effekt den har på bedriftenes konkurranseevne:
Gir byrden ulik konkurranseevne i markedet i forhold til EU-landene?
Forplanter byrden seg gjennom verdikjeden, slik at mange underleverandører berøres? Mange bedrifter ber om dokumentasjon fra hverandre på en ustandardisert måte, jfr. bærekraftrapportering. Strategien erkjenner at myndighetene har et ansvar for å fjerne denne type effekter
Skaper byrden etableringshindre for nye aktører i markedet?
«Forenklings»-strategien har derfor en klar strategisk innretting, og har dermed et videre forenklingsperspektiv enn den forrige strategien.
Brønnøysundregistrenes Oppgaveregister skal brukes som verktøy for måling av oppnådde resultater av denne strategien.
Nytenkning rundt digitalisering
Strategien innebærer også nytenkning på hvordan digitalisering kan skape verdier. Ett av dem er kravet om innebygd etterlevelse.
Det betyr at systemleverandørenes fagsystemer må bygges om slik at bedriften automatisk oppfyller lovpålagte rapporteringskrav. Dermed slipper bedriften manuell korrigering i etterkant.
Digitaliseringen flyttes med andre ord ut til brukernes egne digitale flater. Dette kan være en krevende omstilling for systemleverandørene, men samtidig en vei til å gjøre disse systemene internasjonalt konkurransedyktige.
Dette har konsekvenser også på et annet sentralt punkt: Gjenbruk av data.
Det har lenge vært et mål at samme informasjon ikke skal registreres flere ganger. Prinsippet har vært vanskelig å etterleve. Strategien foreslår nå en annen vei til dette målet basert på nye teknologiske muligheter:
Ingen opplysninger som allerede finnes i et digitalt system, skal måtte registreres manuelt i et nytt system.
Ingen opplysninger som allerede finnes i et digitalt system, skal måtte registreres manuelt i et nytt system - uavhengig av om dataene finnes i bedriftens egne systemer eller hos leverandørene, bankene etc, - men overføres automatisk. Gjenbruk av data skjer derfor automatisk selv om det etterspørres flere ganger..
Et tredje element i nytenkningen er koblingen til Tilda Tilsyn. Tilda er et digitalt samarbeidsverktøy som samordner tilsynsrapportering fra flere tilsyn, slik at bedriftene slipper unødvendige og gjentatte kontroller. Den gjør tilsyn enklere, mer koordinert og mindre stressende.
Både Finanstilsynet og Datatilsynet legger nå vekt på at innebygde kontroller og dokumentasjon viser faktisk etterlevelse. Da må bedriften kunne vise hva de så, hva de gjorde, og når de gjorde det. Dette krever innebygd sporbarhet.
Det er samtidig en fordel for bedriftene å få tilgang til egne tilsynsdata slik at de kan dokumentere overfor sine kunder at de etterlever myndighetenes krav.
Digitale lommebøker
Strategien peker på bruk av digitale lommebøker som et sentralt verktøy for å gjennomføre strategien – i tillegg til obligatorisk bruk av EHF-standarden for fakturering og gjennomgående digital bokføring.
Digitale lommebøker gjør det lettere for bedriftene å bevise sin identitet og å dele dokumentasjon sikkert med myndighetene og andre bedrifter på tvers av landegrensene.
Digitale lommebøker er beskrevet som et paradigmeskifte i digitaliseringen som gir økt konkurransekraft i næringslivet. Bruk av digitale lommebøker vil ifølge EU utgjøre opp mot 150 milliarder kroner årlig i reduserte kostnader for næringslivet.
Hvordan lykkes med strategien?
Strategien er god, men krevende å få gjennomført. Det er i all hovedsak 5 utfordringer:
Krav til systemleverandørene
Hovedelementet i strategien er en gjennomgående digitalisering i hele næringslivet. Strategien sier at offentlig digitalisering av rapportering bør være et bidrag til næringslivets digitale transformasjon, ikke minst for SMB-bedriftene. Det vil stille krav til systemleverandørene fagsystemer.
Det vil være helt avgjørende med god dialog med de offentlige etatene, og – ikke minst – at etatene lytter til systemleverandørenes innspill.
Krav til etatenes fagsystemer
Dette stiller krav til etatenes egne fagsystemer. De må moderniseres og tilpasses en maskin-til-maskin-tilnærming. De må også kunne levere oppdatert informasjon til Oppgaveregisteret slik at en får fulgt opp og målt effektene av tiltakene, og gi sikker tilkobling til Tilda.
Samordning mellom departementene
Det er kanskje ikke etatene, men departementene, som er den største utfordringen.
Jeg spurte næringsminister Cecilie Myrseth da strategien ble lansert, hvordan samordningen mellom departementene ville bli, all den stund silo-organiseringen ville bestå. Hun pekte på at regjeringens Plan for Norge vil sette press på departementene for bedre samordning.
Jeg tviler på at det er nok. Men det ligger håp i at det er Finansdepartementets som skal stå for gjennomføringen av de de fleste tiltakene.
Jeg tviler på at det er nok. Men det ligger håp i at det er Finansdepartementets som skal stå for gjennomføringen av de de fleste tiltakene.
Samordning mellom private aktører
I år fyller DSOP-samarbeidet 10 år. Det har vært et svært vellykket prosjekt som har spart samfunnet og næringslivet for flere tiltalls milliarder kroner.
DSOP-samarbeidet er drevet frem av en bransjeorganisasjon (Finans Norge) og et meget kompetent teknologimiljø (Bits AS). Men dette samarbeidet har ikke skapt nye samordningsmekanismer eller styringsstrukturer innenfor offentlig sektor, særlig ikke på departementsnivå.
DSOP-samarbeidet bygger på andre forutsetninger enn hva gjennomføringen av Forenklingsstrategien har. Kan allikevel deler av DSOP-modellen anvendes?
Ny arbeids- og ansvarsfordeling
Når digital samhandling går fra portal til integrasjon, endres ikke bare teknologien – hele samspillet mellom næringsliv, myndigheter og systemleverandører blir utfordret.
Da DSOP-samarbeidet lanserte Samtykkebasert lånesøknad, ble det stilt spørsmål om ikke dette innebar at Skatteetaten påtok seg et delvis ansvar for bankenes forretningsmodell og drift?
Dette er en aktuell problemstilling også her: Flyttes makten/ansvaret i digitaliseringen fra myndigheter til systemleverandører?
Strategien blir gjenstand for debatt i et åpent og gratis seminar i regi av Norstella 3. september.
