Regjeringen innfører hvileskjær i digitaliseringen

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) åpnet NOKIOS 2022-konferansen med å peke på at Regjeringen setter av 1,3 milliarder til nye digitaliseringstiltak.

Men hun nevnte ikke at bevilgningen til digitalisering i helsesektoren alene blir redusert med 1 milliard siden 2021. Flere andre reduksjoner på andre områder gjør at sluttresultatet blir minus i forhold til fjoråret.

Regjeringen har også en snever forståelse av «digitalisering». De unnlater å snakke om reduserte midler til nye IKT-studieplasser, til forskning, medfinansieringsordning osv. som alle har uheldige, langsiktige konsekvenser på digitaliseringen.

Resultatet er et statsbudsjett som spriker i alle mulige og umulige retninger. Det etterlater inntrykket av en regjering som ikke vet hva den vil med digitaliseringen, eller forstår hvilken betydning den har for verdiskapning og reduserte kostnader. Det skaper en alvorlig tillitskrise.

Offentlig sektor i 2030

Et statsbudsjett er et kortsiktig virkemiddel, men gir samtidig retning og mål for fremtiden. Budsjettet lener seg bl.a. på Perspektivmeldingen fra 2021. Den sier at en ny virkelighet krever langsiktighet og bevisste prioriteringer.

Men Perspektivmeldingen har noen «blindsoner». En av dem er å trekke opp scenarier for hvordan offentlig sektor vil utvikle seg fremover og hva det betyr for langsiktigheten i digitaliseringen.

Nå er ikke akkurat scenarie-tenkning denne statsrådens sterke side som vi har sett den siste uken. Men fremtiden er ingen forlengelse av nåtiden. Hvis vi ikke aksepterer det, lukkes døren for innovativ tenkning.

Hva er de viktigste trendene frem til 2030? Det er tilsynelatende lenge til, men kort nok til at Google og andre globale tech-selskaper kan ha tatt over mesteparten av offentlig sektor!

Her er mine 4 viktigste utviklingstrender:

• Tilliten til offentlige myndigheter reduseres – en må bruke mer ressurser på å opprettholde tillit og å nå nye brukergrupper på nye digitale flater
• Digitaliseringen blir brukernært, effektstyring erstatter detaljstyring og byråkraten blir intraprenør (en ansatt som jobber med å utvikle nye ideer og produkter innenfor rammen av virksomheten).
• Avansert tjenesteproduksjon drives frem av privat-offentlig samarbeid
• Innbyggerne vil selv produsere en større del av forvaltningsoppgavene

Hvordan påvirker disse trendene dagens og morgendagens digitalisering?

Strategi

Regjeringen har arvet et motto fra den forrige regjeringen: «Offentlig sektor skal bli verdensledende på digitalisering». Men det er ingen strategi. Det er et mål. Det fører til at en sammenligner seg med andre land og ikke mot en valgt strategi som er forskjellig fra land til land.

I Hurdalsplattformen ble det lovet satsing på digitalisering for omstilling til det grønne skiftet og utvikling av velferdsstaten. Det hadde også vært i tråd med regjeringens ønske om en datadrevet økonomi. En slik strategi ville vært samlende, pekt ut retning og gitt prioritering for digitaliseringen.

Men ett løfte har regjeringen holdt: Det blir et taktskifte i digitaliseringen

Lite visste vi at det betød saktere fart.

Digitaliseringsstrategi

Regjeringen vil også videreføre den digitaliseringsstrategi forrige regjering la frem i 2019. Den går som kjent ut på at digitaliseringen skal bygge på økosystem, åpen plattform, smidig utvikling og et tettere samarbeid om utviklingstiltak mellom stat og kommune. Fokus er på de sju livshendelsene.

Strategien er god. Men da må det tilføyes at den også halter noe: Den har fått lite gjennomslag i helsesektoren, samarbeidet stat og kommune har ikke kommet på nær så langt som en ønsket, og realiseringen av de sju livshendelsene, ligger langt frem i tid.

Men viktigere enn som så - en overser hvordan digitaliseringen er i ferd med å endre fokus og karakter på minst to områder:

• Fokus på oppstrøms digitalisering, altså fange data der de oppstår, fremfor digitalisering av sluttprosesser
• Fokus på kontinuerlig tjenesteproduksjon fremfor kravspesifikasjon for kjøp av en løsning.

Begge trendene ble godt illustrert på Nokios 2022:

Kontinuerlig endring

Offentlig sektor er – i likhet med næringslivet - i stadig endring og må tilpasse seg nye krav. Dette får konsekvenser for både strategi, styring, organisering og kultur.

Skatteetaten er et eksempel på en etat som hele tiden har vært og er i en kontinuerlig endringsprosess. Den må tilpasse seg nye «markedskrav» (arbeidsmiljøkriminalitet), utvidet partnerskap med eksterne aktører (regnskapsførere som del av skatteinnkrevingen) og nye organisasjonsformer (smidig utvikling med autonome grupper).

Skatteetaten stilte på en av sesjonene spørsmålet: «Hvordan bli en datadrevet etat i en offentlig styringsmodell?» Sagt med mine ord: Hvordan kan gammelmodige styringsstrukturer tilpasses en smidig organisering? Skal nyutvikling skje i innovative team innenfor eksisterende struktur eller være frikoblet fra eksisterende styrings- og kontrollprinsipper? Dette er et spørsmål som mange etater stiller seg. Inspirasjon til svar fant man i andre sesjoner:

Smidig organisering og innovasjon

På konferansen ble det trukket frem flere teknikker for smidig organisering uavhengig av den eksisterende struktur. Sopra Sterias la f.eks. frem en omfattende rapport om erfaringer med smidig organisering i både offentlig og privat sektor med tilhørende råd og anbefalinger. Knowit viste til metodikk og prinsipper for det samme.

Andre eksempler var selvorganisering, samt nye samarbeidsformer på tvers av etater (boundary spanning). Dette er alle metoder for å overkomme de problemer silo-organiseringen medfører.

Det sies at offentlig sektor har manglende innovasjonsevne fordi innbyggere og næringsliv må bruke de digitale tjenester som det offentlige utvikler. Det finnes ingen alternativer, ingen konkurranse. Det hemmer innovasjon og nytenkning.

Men også på dette området finnes det metoder. På en sesjon om innovative teknikker viste en hvordan en kunne bruke brukerinvolvering på helt nye måter. Et eksempel var Design sprint som blir brukt av Nav. Et annet er eksperimentell metode for tjenesteutvikling som blir brukt bl.a. på livshendelsen «alvorlig sykt barn». Forsøk på å nå nye og yngre brukergrupper på deres digitale kanaler, ble vist gjennom Brønnøysundregistrenes satsing på metaverset.

Felles for alle disse teknikkene er at en endrer perspektivet fra «å sette brukeren i sentrum» til «å tenke som brukerne».

Lære av hverandre

Ett av det mest suksessfulle digitaliseringstiltak de senere år, er samarbeidet mellom privat og offentlig sektor. Det har gitt milliardgevinster. Men like viktig er den synergieffekt en oppnår gjennom samarbeidet. Det har skapt tverrfaglig arenaer for overføring av kunnskap, erfaring og ideér. «Offentlig – privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer», har Forskningsrådet konkludert med.

Dette er heller ikke komplett: Det finnes ingen gode mekanismer for erfaringsoverføring til de som ikke deltar i selve prosjektene.

Kunnskapskløften

Nokios 2022 fremsto som et «fremtidens laboratorium» for å tenke nytt og annerledes om hvordan offentlig sektor skal utvikle nye digitale tjenester på nye måter og til nye grupper. Direkte – og indirekte - adresserte de alle de trendene jeg beskrev ovenfor.

Regjeringen på sin side har lagt frem en «skryteliste» av nye digitaliseringstiltak på 1,3 milliarder (se faktaboks). Som en ser, har disse tiltakene liten eller ingen relevans for de utfordringene offentlig sektor står overfor.

Det er derfor i ferd med å oppstå en kunnskapskløft mellom regjering og etater/fagmiljøer med motsatt kunnskap, innsikt og erkjennelse om hvordan «stoa» i digitaliseringen egentlig er, og hva som må gjøres for å komme videre.

En slik kunnskapskløft skaper en tillitskrise.