KOMMENTAR:

ENDRINGSFART: Hele bedriften må nå omstilles til både å redusere fotavtrykk på klimaet, og til å rapportere bærekraft på en troverdig måte, sammenlignbart med andre og fra år til år. På en og samme tid. (Foto: Istock)
ENDRINGSFART: Hele bedriften må nå omstilles til både å redusere fotavtrykk på klimaet, og til å rapportere bærekraft på en troverdig måte, sammenlignbart med andre og fra år til år. På en og samme tid. (Foto: Istock)

Bærekraftsdata – den nye djevelen

Kommentar: Bare ordet «bærekraftsdata» kan skremme fanden på flatmark. Likevel er detaljene i begrepet så omfattende at enhver toppleder må melde seg på. Og it-avdelingen. Og finans.

Publisert Sist oppdatert

Selskapers klimaavtrykk har gått fra å være en reklameplakat til en brutal realitet. Klimaet er merkbart endret og det er krav om å rapportere fotavtrykket.

Når 2024 er over må mange bedrifter i Norge og Europa dessuten ha slike rapporter gode nok til at revisor godkjenner de.

Da gjelder det å ha detaljene i orden.

På den ene siden skal man sette minst mulig fotavtrykk, altså faktisk gjøre en innsats for klimaet. På den andre siden skal man som selskap gi en ærlig og oppriktig fremstilling av det man gjør og hva slags fotavtrykk man har.

Og det skal gjøres med de data og den informasjonen man blir bedt om å oppgi. Et problem er at mange av dataene ikke engang eksisterer i dag. Man må lage et oppsett. Mer om det siden.

EU i førersetet

For de som ikke har fått det med seg skyldes det hele EUs industrielle klimaplan Green Deal fra 2020. Planen skal følge et overordnet mål om at EU skal være klimanøytrale i 2030.

Gjennom dette var unionen tidlig ute med å systematisere bærekraftsdata for å få disse sammenlignbare.

De store selskapene har i flere år laget bærekraftsrapporter. De har dermed allerede systematisert data og laget systemer for å samle inn dataene slik at de er sammenlignbare fra år til år.

Når alle bruker likt datagrunnlag, blir rapportene også sammenlignbare fra selskap til selskap. Dette har en helt uvurderlig verdi for investorer, oppkjøpsfond og aksjonærer over alt, fordi alle investorer da vet hva pengene går til.

På grunn av nettopp denne historikken er det også bare de store som nå blir pålagt å revidere bærekraftsrapportene. De litt mindre får kravet året etter.

Krav fra offentlig sektor

Men å ikke ha dette kravet er ikke en hvilepute. Realiteten er at også mindre selskaper vil oppleve krav om bærekraftsrapporter, som kanskje ikke må revideres, men kravene kan komme raskt.

De vil oppleve krav fra leverandører, banker, kunder og til og med forsikringsselskaper.

Det vil komme krav fra leverandører, eiere, banker, kunder og til og med forsikringsselskaper. Alle disse vil ønske å sammenligne din bedrift med andre i samtaler om priser, resultater, lån, premier, avtaler eller enkeltkjøp.

Det tydeligste kravet på dette området akkurat nå er kravet om at offentlige sektor fra og med 1. januar 2024 skal vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent i alle offentlige anskaffelser.

Offentlig sektor gjør innkjøp for 740 milliarder kroner i året. Dermed er det umiddelbart lønnsomt å kunne vise frem klimaavtrykket på en troverdig måte allerede nå.

Det er mange som ikke er klare til å rapportere ennå, selv om de 750 milliardene selvsagt er interessant for de fleste.

I denne sammenhengen, for Norges del, handler det også om data knyttet til Åpenhetsloven. I den handler det om hvor varene og råvarene kommer fra, at det ikke er barn eller slaver som har blitt tvunget til å sette sammen produktene du selger.

Endringsledelse på speed

Av den grunn er det ingen tid å miste og ingen grunn til å vente med å systematisere data som har med bærekraft å gjøre.

Det er derfor heller ikke tilfeldig at Visma første uken i januar varslet at de kjøper et klimadataselskap. De vil være med på det som skjer på dette området nå.

Dette er en ledelsesutfordring. Det er en it-utfordring. Og det er en forretningsmessig utfordring.

Skal man gjøre en ordentlig bærekraftrapport, kan man komme opp i over 1000 datapunkter. Dette må ordnes i et system på en måte som gjør at man kan rapportere på eksakt det samme i årene som kommer, slik at tallene er sammenlignbare. Selv om de ikke skal revideres.

Dette er en ledelsesutfordring. Det er en it-utfordring. Og det er en forretningsmessig utfordring fordi det handler om investeringer i ERP-løsninger og årsverk. Dermed handler det om endringsledelse som alle i ledelsen må gå inn i.

Og det haster.

It-avdelingen må ta styringen

Hele bedriften må omstilles til både å redusere fotavtrykk, og til å rapportere bærekraft på en troverdig måte, sammenlignbart med andre og fra år til år. På en og samme tid.

Computerworld har tidligere skrevet at dette er en mulighet for it-sjefen å ta en posisjon i ledergruppa, og kanskje komme seg inn i den om man ikke er der allerede. Og dette tror vi er en vei inn i jobben med å få klarhet i alle detaljene.

It-sjefer og finansavdelingen bør sette seg sammen for å lage gode rutiner, og involvere ledergruppa i arbeidet. Da kan alle i ledergruppa være ambassadører for det som skjer, og den endringsledelsen som må skje via alle avdelingsledere nedover i organisasjonen har sin naturlige tjenestevei for å nå de målene som må nås.

Her er det bare å sette sjøbein, for dette må man bare gjøre, jo før jo heller.