ISKALDT: Den kalde sannheten er at smarte hjem og bygg ikke slår bredt an før de er billige, men det holder ikke. (Foto: Istock)
ISKALDT: Den kalde sannheten er at smarte hjem og bygg ikke slår bredt an før de er billige, men det holder ikke. (Foto: Istock)

Kald kriseforståelse nødvendig for en grønnere hverdag

Vi er ikke villige til å investere oss inn i en grønnere hverdag, men vi kan alltids spare oss inn i en.

Publisert

Det må visst en krise til for at nordmenn og norske bedrifter skal forstå et alvor. Det hjalp for eksempel ikke at sikkerhetseksperter advarte om hva som kunne skje dersom man ble angrepet av virus. Alle var i og for seg enige, men frykten for at noe kunne skje var likevel ikke nok til å investere i bedre sikkerhet. Det måtte faktisk skje noe først, før truslene virkelig ble tatt på alvor. Enten ved at man ble rammet selv, eller at en hendelse kom så nært at det ble litt ubehagelig.

Mye tyder på at det er på samme måte med det grønne skiftet. Det sies at den grønneste kilowattimen er den som aldri blir brukt. At kanskje det største potensialet for et grønt skifte er å bruke mindre energi

Akkurat nå har russerkulda kommet til Norge. Det har den gjort med jevne mellomrom hvert eneste år, forskjellen i år er hva som blir revet ut av butikkhyllene. I år holder det ikke med ovner som varmer opp, de må kunne styres. Selv om de kanskje er en tusenlapp dyrere, er slike ovner storselgeren i år. Nordmenn, som gjennom alle år har vært velsignet med nesten gratis strøm, har over natta blitt opptatt av å lese av strømmåleren.

Regnestykket er såre enkelt. I vinterkvartalet, desember, januar og februar, er det i overkant av to tusen timer. Grovt sett er vi enten på jobb eller sover i halvparten av disse timene. La oss for enkelhets skyld si ett tusen timer. Hva om smart styring av oppvarming gjør at vi bruker tusen watt mindre i de timene? Med en gjennomsnittlig strømpris på en krone, sparer vi ett tusen kroner gjennom vinteren. Strømpris på to kroner betyr to tusen spart, tre kroner gir en besparelse på tre tusen, og så videre.

På vei mot vinteren har strømprisen vært over åtte kroner kilowattimen i enkelte deler av landet. I postkassa til mange venter femsifrede strømregninger. Da blir det lett å regne hjem smart oppvarming. Strømsjokket har gjort norske hjem vesentlig grønnere nesten i løpet av et halvår. I gangene på arbeidsplasser snakker man ikke bare om den siste bilmodellen lenger, praten kan like gjerne gå i hvordan man styrer oppvarmingen av varmtvannet til natta, eller at man har en gjennomsnittlig strømpris på forbruket som ligger under gjennomsnittsprisen fra strømleverandøren.

Det holder ikke å vente på en krise, hvis vi skal nå målene for bærekraft. De som allerede hadde investert i sikkerhet visste at de ikke var like eksponert som andre da bølgen med løsepengevirus kom. De som hadde investert i intelligente styringssystemer visste at de ikke var like eksponert for strømsjokk som andre da prisene eksploderte. Men de var i mindretall, fordi krise i dag trumfer risiko i framtiden.

It er nøkkelen til energisparing. Byggenæringen bærer et tungt ansvar hvis vi skal lykkes med et grønt skifte. Det må settes mye større fart på å skape intelligente bygg. Det må være vilje til å investere seg inn i det grønne før det er krise. Vi har ikke råd til å vente på kriser som gjør det mulig å spare seg inn i det. Da kommer vi bare til å sovne igjen når strømprisen faller.