Er det noen som savner sentralborddamene?
LEDER: Kunstig intelligens kommer neppe til å gjøre oss alle arbeidsledige, men teknologien vil definitivt påvirke hvordan vi utfører mange oppgaver. Spørsmålet er ikke hva vi skal bruke det til, men hva vi ikke skal bruke det til.
En gang i vår nære fortid var det noe som het sentralborddame. Eller sentralist, som det het i mer mannsdominerte organisasjoner. For eksempel i forsvaret, der slike sentralbord var i drift så sent som på 1980-tallet. I hvert fall på Bolærne fort, der undertegnede jobbet som sentralist i sin militærtjeneste.
Allerede da var yrket mer eller mindre radert bort av automatiske og digitale sentraler. Men det hadde ikke blitt færre jobber i telebransjen. Ny teknologi revolusjonerte sektoren, og skapte helt nye jobber. På samme måte som da desktop publishing revolusjonerte grafisk bransje. Manuell setting av aviser forsvant kanskje. Men i ettertid dukket det opp et hav av jobber som grafisk designer, UX-designere, og web-designere, bevæpnet med mye mer effektive verktøy enn settekasser og trykksverte.
Hvis kunstig intelligens skal forandre mye, blir det sentrale spørsmålet hvordan vi skal forholde oss til det. Det er et spørsmål vi bør ta tak i nå.
Professor Inga Strümke ved NTNU har akkurat har gitt ut en svært god bok som grunnleggende forklarer hva AI er og hvordan det virker («Maskiner som tenker»). Hun snakket nylig på et møte i NONA (Norwegian Online News Association) der temaet var hva pressen skal gjøre med AI, og hva AI gjør med pressen.
På spørsmål om hvordan vi skal beskytte oss mot at utviklingen kommer ut av kontroll, var hun krystallklar: Vi trenger reguleringer, reguleringer og reguleringer.
Det mener forøvrig ChatGPT også om seg selv, slik Computerworld kunne avsløre da vi ba den om å gjøre en SWOT-analyse på seg selv i forbindelse med at vi så på AI på arbeidsplassen tidligere i uka.
Norsk presse har for lengst tatt i bruk kunstig intelligens i sitt arbeid, til alt fra å generere oppsummeringer og foreslå titler, til transkribering fra tekst eller tale. Pressen bruker verktøyet med selvpålagt regulering. Enten bare uttalt i redaksjonene, eller som hos TV2, nedfelt i skriftlige etiske retningslinjer. Som for eksempel sier at upublisert materiale ikke skal fores inn i en kollektiv intelligens, og at det alltid skal være et menneske i loopen før noe som kommer fra AI publiseres.
Kortversjonen er at man har laget seg retningslinjer for hva den kunstige intelligensen ikke skal brukes til. Retningslinjer som utvikles i takt med eksperimenteringen. Det kan være et eksempel til etterfølgelse for flere virksomheter og bransjer. Fordi det gir en trygg plattform for å prøve ut potensialet i teknologien.
Kunstig intelligens representerer et paradigmeskifte som kommer til å påvirke mye. Det er en god ide å lese boka til Strümke eller noe tilsvarende, og sette seg inn i teknologien. Kraften i teknologiskiftet vi står foran er så sterk, at teknologien kommer til å tvinge seg fram, enten vi liker den eller ikke.
Ser vi på historien, er det lite som tyder på at vi alle blir erstattet av kunstig intelligens. Men de som ikke følger med i timen risikerer å bli erstattet av mennesker som bruker kunstig intelligens og jobber på nye måter. Det kan være en tanke å tilhøre den siste gruppen.
Man kan selvsagt sette seg ned og vente på at det skal komme generell regulering fra myndighetene. Det vil dessverre ta tid. Hvis man ikke tar tak i problematikken selv, risikerer man å bli en del av den første gruppen. Litt som en sentralist på Bolærne på midten av 80-tallet.
